Dystre utsikter i Europa vil gjøre Norges Bank veldig forsiktig, tror økonomene i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det står egentlig ikke så verst til å norsk økonomi når vi sammenligner den med økonomien til våre handelspartnere. Men det går tregere enn normalt også her hjemme. Veksten i norsk økonomi kommer til å få opp farten, men det kommer trolig til å ta et par års tid, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). SSB mener at konjunkturnedgangen i 2011 vil ha stanset helt opp og ha snudd til ny BNP-vekst.

Det er den svake utviklingen i internasjonal økonomi, spesielt i euroområdet, som i sterk grad bremser utviklingen også i Norge og som bidrar til at rentenivået trolig vil holde seg lavt lenge.

– Med utgangspunkt i utsikter til beskjeden vekst i norsk økonomi, lav inflasjon og svært lavt rentenivå internasjonalt regner vi med at Norges Bank tar en lang pause i renteøkningene, heter det i SSBs konjunkturtendenser.

Omslag i 2013

Ifølge forsker Torbjørn Eika i SSB kommer omslaget for alvor i 2013. Først sommeren neste år kommer rentene til å begynne å bevege på seg igjen.

– Ser vi på alle handelspartnerne våre, kommer vi til å være i konjunkturnedgang helt ut 2011 og se omslaget i 2012. Men i euroområdet ser omslaget ut til å komme først i 2013, sa Eika da han la fram konklusjonene i byråets analyser.

SSB legger til grunn at pengemarkedsrenta vil holde seg stabilt lav de neste tolv månedene og først begynne å bevege seg oppover i andre halvår neste år.

For folk med boliglån betyr det at den varslede renteoppgangen her hjemme fortsatt kommer til å la vente på seg. Ifølge prognosene til SSB vil renta nærme seg et normalnivå på rundt 5 prosent ved utgangen av 2013.

Over 100.000 ledige

Til tross for gradvis økende vekst i norsk økonomi tror SSB at ledigheten kan komme til å øke i flere år framover. Den beskjedne nedgangen i arbeidsledigheten vi så i siste kvartal i fjor var høyst forbigående. Ledigheten økte igjen i årets første kvartal og kommer til å øke hvert år, ifølge SSB. Først i 2012 kommer toppen trolig til å være nådd med over 100.000 ledige for året samlet. Det tilsvarer en ledighet på 4 prosent.

En vesentlig del av utviklingen skyldes imidlertid at arbeidsstyrken øker i større grad enn produksjonen i samme periode.

Likevel bidrar redusert vekst i sysselsettingen i offentlig sektor og en svak oppgang i industri, bygg og anlegg til også å bidra til at tendensene ikke snur raskere. (ANB-NTB)