Oslo (ANB): – Hvorfor skal politiet på død og liv spore opp barn som ikke vet at de er blitt utnyttet av pedofile?
Det sier Heidi Nordby Lunde, nestleder i Stopp Datalagringsdirektivet. Hun mener ofre på internett ikke nødvendigvis må gjøres oppmerksom på forhold.
– Jeg kan tenke meg mange ofre som ikke ønsker å bli funnet. EUs Datalagringsdirektiv ble innført for å bekjempe terrorisme, ikke for å spore opp ofre for overgrep, sier hun til Dagsavisen.
I Dagsavisen 9. mars argumenterte IKT-etterforsker Lars Eirik Nilssen i Salten politidistrikt for at Norge må innføre Datalagringsdirektivet – for at politiet skal kunne gå bakover i tid for finne identiteten til barn som er blitt misbrukt av pedofile overgripere på nett. I en pågående etterforskning har politiet hotmailadressene til 30 mindreårige gutter som har hatt kontakt med en 35 år gammel serieovergriper fra Bodø. Men de vet ikke hvem guttene er. Det skyldes at e-postadressene deres ikke har vært brukt de siste 21 dagene, som teleleverandøren lagrer trafikkdata for.
Bodøværingen har operert med to identiteter; seg selv – og en flott 15–16 år gammel jente. «Jente-identiten» har byttet bort nakenbilder av seg selv til gutter fra åtte til 16 år. Som gjentjeneste har guttene utført seksuelle handlinger foran et webkamera. Noen av guttene har hatt kontakt med mannens virkelig identitet, og minst fem gutter har hatt sex med ham.
– Hvorfor ikke la guttene leve i troen på at de har gjort dette for ei jente? undrer Heidi Nordby Lunde.
– Det viktige må jo være å ta overgriperen og få han straffedømt. Politiet trenger ikke Datalagringsdirektivet for å gjøre det. De har jo arrestert mannen. Det er som å bruke trål for å fange én sleip fisk.
I likhet med Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, mener hun at det heller ikke er innenfor direktivets rammer å registrere chattetjenester à la MSN, og at politiet i Salten dermed ville vært like langt. Begge frykter at politiet kommer til å presse på for å åpne opp for bruk av data også i andre sammenhenger.
– Et direktiv som vil loggføre data om alle norske borgere, i tilfellet man skulle få bruk for en liten del av det i ettertid, er en sterk inngripen i den enkeltes privatliv. Uansett hvilke type sak man vil løse. Politiet i Bodø sitter jo på mannen, sier Waterhouse.
Politimester Tone Vangen i Salten politidistrikt synes ikke det er riktig å ta direkte kontakt på e-post.
– Mottakeren av politiets henvendelse vil da være et barn, sier hun til Dagsavisen.
Hun forteller at etterforskningen har konsentrert seg om e-postadresser som har vært brukt opp mot begge identitetene til mannen.
– Ut fra de metodene siktede har brukt i kontakt med andre unge gutter på disse to adressene, mener vi at de kan være ofre for mannens virkelige identitet. I dag vet vi ikke om overgriper og ofrene har møttes, eller om det kun har vært internettkontakt, sier Vangen.
Politioverbetjent John Ståle Stamnes i Kripos mener det er viktig å finne de mindreårige ofrene for å hindre at de blir utsatt for nye overgrep fra andre pedofile.
– Nakenbilder og film har en tendens til å havne på weben til slutt – ofte helt åpent og søkbare med navn. I flere overgrepssaker går de samme barna igjen. Barn og unge som har vært utsatt for seksuelle overgrep er oppmerksomhetssøkende og sårbare for nye overgrep. Barna har krav på å bli tatt seriøst og få greie på hva de er blitt utsatt for. De har også krav på erstatning, sier Stamnes. (ANB)
Politiet har nå frigitt navnet på den omkommene etter bilulykken i Flakstad
tirsdag kveld.
Les mer
Ei ung jente omkom i ei trafikkulykke på E10 i Flakstad tirsdag kveld. Les mer
DAT-sjef Jesper Rungholm var overveldret av den store responsen fra Lofotpostens lesere da han stilte til nettmøte onsdag.
NETTMØTE: Les alle spørsmålene og svarene her!
Les mer
Tilstanden for de tre andre personene, som var innvolvert i dødsulykken i Flakstad tirsdag kveld, er stabil. Les mer