De fleste er enige om at Assassin’s Creed-serien løftet seg betraktelig fra det første til det andre spillet. Med en slik kurve fra Ubisoft Montreal kan det kanskje være lov til å forvente det helt store med nye Assassin’s Creed: Brotherhood. Nok en gang tar vi på oss skoene til snikmorder Ezio Auditore, denne gangen i vakre Roma anno 1503. Utviklerne lover at Brotherhood er et spill med skikkelig kjøtt på beina.

• Flere anmeldelser hos gamer.no

– Dette er en fullblods oppfølger til Assassin’s Creed II. Brotherhood starter nøyaktig der det forrige spillet sluttet, og vi får svar på mange ubesvarte spørsmål. Bare enspillerdelen alene er rundt 15 timer, sier brettdesigner Gaelec Simard.

Gigantiske Roma

Det vi fikk se av byen var intet mindre enn storslagent. Jeg har selv vært i Roma, og gjenkjente umiddelbart de mange landemerkene. Fokuset på detaljer har utvilsomt vært stort, rent arkitekturisk har man ikke gjort noen kompromisser.

– Roma er den største byen vi noen gang har bygd med denne grafikkmotoren. Den er for eksempel tre ganger så stor som Firenze i Assassin’s Creed II, forteller en stolt Simard.

I starten av vår demonstrasjon står Ezio på toppen av et hustak, nærmest poserende. En vakt til hest kommer ridende langt der nede. Ezio hopper, og dreper rytteren samtidig som han lander elegant på sadelen. Jepp, her kan du ri og kose deg. Det er ikke bare et hendig fremkomstmiddel, man kan også bruke kjøttmopeden til sin fordel i de mange uunngåelige gjerningsøyeblikkene.

– Hestene har faktisk en helt sentral rolle i spillet. De kan brukes som en del av miljøet, samt at du kan drepe og slåss fra hesteryggen, sier Simard.

Vi fikk blant annet se hvordan man meiet ned fiender i lett trav, og at man kan hoppe direkte fra hesten til bygninger for en kjapp unnamanøver. Det er i det hele tatt bare fantasien som setter grensene for hva du kan finne på med de firbente gigantene mellom beina.

Lagarbeid

Det viktigste med Brotherhood er imidlertid at det er flere snikmordere om beinet. I beste Football Manager-stil kan du bygge opp en stall av flinke folk, og utvikle dem til å bli enda bedre i faget sitt med deg som «manager», selvsagt. Det første eksempelet vi fikk se var lett komisk, men likevel interessant. Ezio sto et godt stykke unna en fiende, og med fokuset på ham fikk vi opp et valg som lød: «Take out with assassins». Ok, kjør på!

Da kom det øyeblikkelig to kolleger av deg over nærmeste hustak, og vips, fienden var snikdrept. Enkelt og greit. Det er selvsagt en grense på hvor ofte du kan ta i bruk denne muligheten, hvis ikke hadde vi risikert et skikkelig kaos i Romas gater.

– Hvor og hvordan kollegene dine dukker opp er helt avhengig av konteksten og omgivelsene, men dine snikmorderkolleger skal alltid velge den beste fremgangsmåten avhengig av situasjonen, sier Simard.

Det er i det hele tatt et ganske dypt system rundt rekrutteringen og utviklingen av snikmorderstallen din. Du kan sende dem på oppdrag rundt omkring i Europa, da tjener dine allierte erfaringspoeng. Disse kan igjen brukes til å utvikle snikmorderens egenskaper, våpen og rustning. Du starter imidlertid med null «ansatte» og du risikerer at hele gjengen dør om du er for offensiv. Maksgrensen er for øvrig 12 i stallen, så her kan du få nok å velge mellom.

Du kan bruke dine undersåtter til mer enn snikdrap. De kan også delta i gatekamper når fiendene blir mange. De såkalte frikampene er mer offensive i dette spillet, samt at fiendene er raskere med å angripe og kontre. Din oppgave er enkel, i hvert fall ifølge vår designervenn:

– Målet når du slåss er å få inn så mange treff du kan på rad uten selv å bli truffet. Da kommer du i flytsonen og kampene går mye smidigere og raskere.

Sammen med andre snikmordere blir det nesten et slag. De virrer rundt i full fart og bruker røykbomber for total forvirring. Kaotisk, men morsomt. Ezio kan for øvrig plukke opp tohåndsvåpen som økser og smekke til slemminger. Denne snikmorderen ligner mer og mer på en ekte kriger. Vi fikk også se snutter av hvordan Ezio kan bruke både glidefallskjerm og armbrøst. For en multikunstner, dere!

Familiefeide

Hovedfienden i Brotherhood er den velkjente Borgia-familien, som har spredt en rekke tårn rundt omkring i byen. Din oppgave er å ødelegge disse bevoktede festningsverkene. Da får du også lokalbefolkningen på din side. Måten du gjør dette på er først å drepe vaktsjefen i tårnet, som befinner seg nederst i bygget. Disse sjefene skal ha unike personligheter, så du må avpasse din angrepsstrategi hver gang. Hvis de slipper unna må du nemlig vente en god stund før du får prøve deg igjen.

Når tårnet er ødelagt forsvinner alt av vakter i området, og du kan åpne butikker, markeder og se hvordan området plutselig bobler over av liv. Nye oppdrag får du også, så det skal lønne seg å være snill og grei morder i dette spillet. For perfeksjonisten er det også mulig å samle 101 Borgia-flagg som befinner seg på alskens plasser i Roma. Hører jeg Crackdown-fansen juble?

Det er mye som virker meget bra med Brotherhood, men det er også mulig å spikke noen flis ut i fra det lille vi fikk se. Den sivile kunstige intelligensen virker særs døsende. Jeg synes kvinner og barn i det minste kan late som om de reagerer når noen får strupen avskåret rett foran dem. Blodet spruter jo omtrent i ansiktet på småbarnsfamilier! Dessuten har Ezio blitt en stor kjendis, en snikmorderstjerne er det bare meg som ser paradokset der? Så må noen se til å få ryddet opp i Roma - det ligger jo svære hauger med halm overalt! Pokkers bønder.

• Les konklusjonen til anmelderen i gamer.no
• Anmeldelse: Assassin's Creed 2

Assassin's Creed: Brotherhood kommer på PlayStation 3, Xbox 360 og PC 19. november.

Her får du et lite glimt av spillet: