Russeblåstjerne (Scilla Siberica) og ugress har utkonkurrert plenen i forgrunnen. I bakgrunnen det ambisiøse bedet fra i fjor, der bare løvetann og brennesle har overlevd vinteren. Foto: Terje Pedersen, ANB

Spis opp ugresset

Får du ikke bukt med ugresset i hagen din, kan du faktisk spise opp noe. Men da må du kjenne plantene.

Publisert 26.06.2011 kl 09:13 Oppdatert 26.08.2013 kl 13:05

Tips en venn på e-post:



Skavllerkål. Foto: Sølvi Svendsen, Hageselskapet/ANB
Nesleblader. Foto: Sølvi Svendsen, Hageselskapet/ANB
Løvetannblad. Foto: Sølvi Svendsen, Hageselskapet/ANB

Lokale meglere

Vi kjemper for at kulturplantene våre skal få gode voksevilkår og at ugresset ikke skal ta overhånd. Plantevernmidler, ugrashakke, spade og varmebehandling er noen av kampmidlene, men du kan faktisk også spise opp noen av dem.

Både løvetann, meldestokk, småsyre, skvallerkål og stornesle kan du spise, men du må vite at det er de riktige plantene du plukker, og du må vite på hvilket tidspunkt de er egnet for bruk på kjøkkenet.

Trenger du råd om arbeidet i hagen? Spør våre hageeksperter!


Krigsårene

Mye av kunnskapen om spiselige planter fikk oppsving i krigsårene 1940-45 i Norge. Tilbudet av mat var meget redusert i forhold til hva vi har i dag. Mye av denne kunnskapen om spiselig planter som vokser rett utenfor stuedøra kan med fordel friskes opp igjen.

Ikke alle planter er like velsmakende, men det avhenger også svært mye av plantenes utviklingsstadium når de plukkes. Det sier seg selv at store, «gamle» planter ikke er gode matplanter, men plukkes plantene på et tidlig stadium, kan du få et gratis og smakelig måltid rett fra naturen.


Løvetann

Løvetann er kjent for de fleste. Den er flerårig og formerer seg hovedsakelig med frø, men spirer også fra oppkuttete rotstengler etter jordarbeiding. Den er lett å kjenne igjen med sin hvite melkesaft og på dansk heter den mælkebøtte.

Det norske løvetann-navnet har den fått på bakgrunn av de takkete bladene som minner om en rovdyr-tanngard. Løvetannen blomster i mai-juni. Den vokser så godt som over alt og faktisk over hele kloden, men den foretrekker næringsrik, leirholdig jord med moderat moldinnhold. Den ses på som et ytterst brysomt ugras i plener, hager og parker.

Skal du bruke løvetann i mat, kan man plukke unge blader til salater, sammen med sjalottløk og gressløk, men de gir en bitter smak. Den er ikke så ulik salatplanten ruccola både i utseende og smak. Det kan lages vin på blomstene.


Stornesle

Stornesle er en flerårig plante som både sprer seg med frø og med krypende jordstengler. Det er vel ingen som har kunnet unngå bekjentskap med brennhårene som dekker hele planten. Brennesle vokser gjerne nær dyrket mark og bebodde steder, langs hekker og i veikanter. Plantene liker næringsrik jord og er indikatorplante for jord med høyt nitrogeninnhold. Stornesle betegnes som ugras i hager, parker, eng og beite, og på «feit jord». Stornesle er også egnet i kompost på grunn av det høye nitrogeninnholdet.

Stornesle har tidligere blitt utnyttet som fôr til dyr og i folkemedisinen som te mot nyresykdom, gikt og te laget på roten mot kikhoste. Dagens bruk er helst unge blad som kan kokes til neslesuppe eller brukes i neslestuing.


Skvallerkål

Skvallerkål er en flerårig plante som formerer seg med frø og jordstengler. Jordstenglene lar seg lett dele opp når jorda bearbeides og nye planter etablerer seg. Skvallerkål følger lett med når man spar opp planter eller trær med jordklump.

Planten ligner litt på hundekjeks når den blomstrer, men har et helt annet bladverk. Den vokser vanligvis på næringsrik jord i halvskygge. Du finner den derfor ofte i utkanten av hagen eller parker mellom trærne og den er ganske vanlig og når du først har fått øye på den ser du den overalt. Den er karakterisert som et utrolig besværlig ugras i hager, planteskoler og parker osv.

For å kunne bruke skvallerkål til mat, må den plukkes når bladene er unge om våren. Bladene kan brukes til stuing og i supper.


Meldestokk

Meldestokk er en sommerettårig plante som spres med frø. Bladene har et melbelegg som egentlig er korte hår med kulerunde blærer i enden. Stengelen er glatt med kantete. Bladene er varierte og kan være ovale, rombe-, egg- eller lansettforma og mer eller mindre taggete i kanten. Meldestokk vokser gjerne i løs, næringsrik og råmesterk jord. Den er derfor et plagsomt ugras i rotvekster og grønnsaker og tapper jorda for mye næring.

Meldestokk ble mye brukt i suppe eller stuing under krigen, men den ble også tidligere brukt som fôr, særlig til griser. Bruk unge blad og unngå stengler og bladstilker.

For å kunne nyttiggjøre seg av ugras, må man være sikker på at en plukker de riktige plantene. På www.bioforsk.no/korsmo finner du bilder, tegninger og beskrivelse av de vanligste artene som vokser her i landet, også de som er giftige. Forvekslingsarter er også beskrevet for de plantene som kan se like ut.

If you can’t beat them - eat them! (ANB)

Denne saken er levert av Hageselskapet.

På forsiden nå


Nytt brødrepar overtar elektrobedrift

Brækkens Elektro får nye eiere.

Adventskonsert med hjerte og musikalske frysninger

Fikk oss på Vidda

...
Adventkirken åpnet adventkonsertsesongen i Lofoten fredag. Gode musikere fikk publikum ut på vidda, inn i den kalde vinter, ut i alle verdens kroker og rett inn i hjertet.

...

– Ikke legg ned skolen

Vestvågøy formannskap, Nordland Bondelag og Hedmark Bondelag ber om at Kleiva landbruksskole opprettholdes.