Det skulle man nesten tro når man hører opphausingen av denne dagen i mediene fra morgen til kveld. Men så er det noen som står fram og kaller seg for same, som bruker denne dagen for det den i de fleste folks øyne er, nemlig samenes dag. En av dem er Siv Sara fra Vestvågøy. Hadde alle som helt eller delvis har samiske gener, hatt samme formening som henne, så hadde vi ikke hatt dette sameproblemet gående gjennom hele året, og særlig når det nærmer seg 6. februar. Den samiske del av folket som ikke fabulerer om et storsamisk land, som skal omfatte hele Nordkalotten til sør om Trøndelag og tvers over til Østersjøen, disse blir trukket inn i denne uheldige debatten, som vil komme til et punkt der flertallet i landet ikke lengre kan akseptere at et beskjedent antall skal sitte oppe i Karasjok og trekke opp grenser på bekostning av oss andre. Det syns jeg er uheldig.

Jeg minnes at det for noen dager siden sto fram en person fra Tysfjord-området i mediene og lekende lett dro pennen tvers over landet, nettopp sør for Trøndelag. Det så ikke ut som om vedkommende hadde noen betenkeligheter med grensedragingen for et fremtidig sameland. Når jeg også hører Bjarne Håkon Hansen, som også skal ivareta alles interesser, står fram i mediene og nærmest virker som at han tildeler samene diverse særrettigheter lenge før debatten er startet. Da kan man jo begynne å bli betenkt.

Jeg vil enda en gang minne om at samene ikke er å betrakte som urfolk. De var noen av de siste som kom innover det vi i dag kaller for norsk territorium. De kom først i Skandinavia tusener av år etter at det var etablert spredt bosetting på de ytterste deler av landet. Der kunne det bosette seg folk på grunn av at disse delene av landet hadde vært isfrie det meste av istiden. Men de som på dette tidspunkt kom inn til landet fra sjøsiden, kan heller ikke kalle seg for urfolk.

Det er forresten ikke bare at det settes grenser tvers over landet, nei det forlanges også at havområdet fra Grense Jakobselv og sørover til Trøndelag skal omfatte sameland, med eierrettigheter til det som måtte finnes der. Det vil si land og vann.

Jeg har alltid syntes om de forskjellige samedraktene, med sine bånd og smykker. Og jeg synes det er rett å ta vare på denne kulturen på lik linje som de andre minoritetene i landet tar vare på sine kulturer. Men kan ikke forlange det umulige, slik som at det for eksempel skal undervises i samisk i skolen, når alle vet at dette språket ikke kan benyttes i dagens samfunn. Selv norsk kommer til å få problemer i fremtiden, på grunn av at verden utenfor er kommet inn i hverdagen til de fleste av oss.

At Liv Sara er en av kanskje få som foretrekker å kalle dagen for samenes dag, rokker ikke ved Sametingets framtidige mening med å kalle det for nasjonaldag. Det er en nøye overveid strategi fra Sametinget, som fra deres ståsted skal ende opp med å oppnå maksimalt av rettigheter over både land og vann over hele nordkalotten.

Men på tross av det jeg har skrevet, så ønsker jeg både ekte og mer utvannete samer til lykke med dagen. Jeg er kanskje en som har gener etter samisk slekt som kom fra svensk Lappland, etter som min tipp-tipp oldefar jobbet på Ofotbanen, og senere slo seg ned i Norge, og en av hans sønner havnet til slutt her i Digermulen-området.

hilmar madsen