Kate Pendry avsluttet ikke «Demonology» i Vaglebruket torsdag. En ekstremt sterk urpremiere ble aldri vist fram i sin helhet. Hun mente at den ikke var tilstrekkelig bra, at de tekniske problemene var altfor store.

Vi var jo helt med, elektrisert av en kvinne og en dukke - eller var det virkelig en demon?

Jeg skalv før hun stoppet framføringen, og jeg skalv på vei til neste forestilling på kveldens SIT-program.

Det er sjelden at en forestilling får meg til å reagere fysisk, at jeg mister alle ord; at teatermagien bergtar meg.

Det klarte Kate Pendry, Lade Anne, Richard den tredje, hardcore-metallbandet Blodspor og lyset i «Demonology».

Det var vanskelig å oppleve noe mer torsdag kveld, å ta inn mer.

Alt annet hadde virket instruert, teatralt og overflatisk.

Kate Pendry var virkelig.

Og hun var totalt kompromissløs ovenfor sitt publikum.

(Forestillingen ble spilt i sin helhet fredag kveld. Den var ikke like elektrisk, og ble rett og slett mer kjedelig. Det var ganske rart. Da fungerte alt i forhold til manus og teknikk, men den hadde mistet noe av sin magi.)