- Helsa er stort sett god. Det eneste som plager meg litt en hoftene, der jeg hadde en stor operasjon for seks år siden, forteller jubilanten - en nett, liten og høyst oppegående dame som er én av i alt to personer i Lofoten over 100 år.

Vel må hun bruke en krykke for å gå, kanskje er ikke avislesing like lett som før, og helt sikkert er det at korttidsminnet av og til kan spille Solveig et puss. Men på den annen side; hun har bilder i hodet sitt som ingen kunstner kan fantasere fram.

Og hun husker.

- Jeg husker at vi seilte til kirken i Nordlandsbåt, og at det noen ganger var høy sjøgang.

- Hvor gammel var du da?

- Tre-fire år, sier hun - og legger ut om seiltyper, været og hvem som var med om bord og hva de hadde på seg.

Hun forteller om den gode oppveksten hos besteforeldrene på Vannøya i Troms. Om åtte års skolegang. Om de flinke som satt fremst i klassen, og de dårligste bak.

Så beretter hun om da hun traff kjæresten Albert, som kom for å gå på rypejakt der hun bodde, og fikk både i pose og sekk. Så er det et sveip innom perioden som guvernante hos Figenschous i Torsvåg, før hun legger malende detaljer på en ekspedisjon til København i 1916, og minnes det flott året på folkehøgskolen i Lyngseidet i 1921.

I 1928 flytter hun til Kabelvåg med sin Albert - som nå er blitt hennes mann.

€- Da flyttet vi først inn hos kasserer Petersen her på Finneset, og så bygde vi dette huset i 1932.

Nå er huset Finnesveien 18, men i 1932 var det fire hus i hele området.

Solveig og Albert fikk tre sønner, Odd, Asle og Magne, men Asle døde av polio bare seks år gammel.

Selv om Solveig jobbet en periode som kontorhjelp på prestekontoret i Kabelvåg, er det familien som hele livet har vært hennes hovedarbeidsgiver Og da var det helt naturlig å engasjere seg i Norges Husmorforbund.

- Vi hadde 60 medlemmer her i Kabelvåg på 50-tallet, forteller hun stolt.

- Hun var kretsleder og ble også valgt inn i landsstyret, forteller sønnen Magne.

- Vi hadde møter og drev også Husmorkafeen, som lå ved torget der banken ligger i dag. Da vi solgte den brukte vi pengene til å være med og bygge de eldreboligene som i dag ligger nedenfor Marithaugen, erindrer hun.

Samfunnsengasjementet strakk seg aldri så langt som til politiske verv, men hun er veldig interessert i politikk. Og hun følger med.

- Hun tar gjerne en diskusjon og har sterke meninger, sier Magne, som selv sitter i kommunestyret i Vågan for Kristelig Folkeparti.

- Jeg er skuffet over KrF, fnyser Solveig.

Hvorfor, spør vi - men mer vil hun ikke si.

- Jeg pleier å terge henne. Da tenner hun og vi diskuterer. Det er sunt, smiler Magne, og forteller historien om hans mor som aldri likte Gro Harlem Brundtland og hadde som mål å leve lenger enn hun var statsminister. Da Gro var slått grundig, tok som kjent Torbjørn Jagland over, men da sa Solveig:

- Pøh, han varer ikke lenge.

Men det gjør tøffe damer fra kyst-Norge. Etter at Albert døde bodde Solveig alene i huset til hun var 99. Nå har sønnen Odd flyttet inn, og hun har hjemmehjelp etter behov. Noen dager får hun mat fra Marithaugen.

- Hva gjør en 100-åring om dagene?

- Ser litt tv og hører på radio.

- Og i går strøk du nattkjolene dine, og mine skjorter, skyter Odd inn.

- Dessuten legger hun kabal - og jukser, ler Magne.

Vel, noen privilegier skal en 110-åring ha. Hva med et godt råd til dem som vil bli 100 år?

- Hold hodet i orden. Følg med på det som skjer....

-...og kanskje en liten konjakk, mener Odd.

Kanskje blir det en liten en i Finnesveien i dag. Der er det åpent hus for to barn, fem barnebarn og tre av fem oldebarn, pluss venner og bekjente. Det blir kaffe i Københavnerporselenet fra 1929, nydelig ripsbær fra egen hage, kaker og bursdagssang.

Og tid for både ettertanke og humor:

- Har du hatt et godt liv, Solveig?

- Ja. Men så har jeg også vært steike egen. Det må man være når man er ung og pen, he he.

€- Jeg har hatt et godt liv og trives i Kabelvåg, sier Solveig Overaa Pettersen.