Knut Johansen

Moren kan uten tvil takke datteren for at hun i dag er i live, og tiltalte kan takke henne for at han i dag ikke er drapsmann.

I Lofoten tingrett i går fortalte datteren om sin livs kamp for å redde moren fra strupetakene til mannen, og kampen for å få henne trygt ut av huset, som var fylt med røyk etter mange enkeltforsøk på brannstiftelse fra tiltaltes side.

Det var datteren moren ringte til kl. 04.09 natt til 28. november i fjor, da ektemannen banket henne opp, og startet brannstiftingen inne i stuen og i gangen.

Da datteren kom fram til huset, slapp hun ikke inn, men hun løp rundt huset og så stefaren hoppe på kroppen til moren inne i stuen. Hun kom seg omsider inn via en åpen verandadør, og løp rundt i hele huset for å finne moren. Ute i gangen, etter å ha gjennomsøkt huset, fant hun moren liggende livløs på gulvet mens mannen satt på brystet hennes og holdt strupetak på henne. Inntil ti ganger sparket hun stefaren i hodet før han slapp strupetaket, og selv da virket han helt fraværende hva han holdt på med, sa datteren.

Inne i gangen forsøkte stefaren også å tråkke moren på strupen, men datteren fikk avverget det, og ropte til stefaren at slikt ville drepe henne. Men han svarte helt åndsfraværende at det var det ikke han som skulle gjøre, men hun selv.

Hun trodde moren var død, men fikk ristet liv i henne og fikk henne ut av huset, der moren kviknet til. Vel ute av huset kom stefaren løpende etter og grep tak i morens strupe, og klemte til nok en gang. Men datteren kjempet mot han, og ville ha han til å slippe. Hun beskrev en heroisk slosskamp, men ble ikke selv utsatt for grov vold fra tiltalte. Hun fortalte at han virket helt borte vekke mentalt, og reagerte ikke på tilsnakkingen og ropene hennes.

Men han bet datteren i armen for å få henne bort, men hun bet da tilbake, og fikk kastet han unna morens kropp.

Etter dette gikk tiltalte tilbake mot huset og ropte at han skulle brenne seg selv inne. Hun fikk moren med seg og søkte skjul i huset til en nabo, der moren var til ambulanse og politi kom til åstedet.

Datteren fortalte også om et tilfelle til av kvelningsforsøk og vold mot moren. Også moren ga i sitt vitneprov mange flere eksempler på at mannen hadde tatt kvelertak på henne og slått henne, og sparket henne mens hun lå nede, men uten at hun hadde andre til å dokumentere det, siden hun skammet seg. Ektemannen skal også ha truet henne med en skarp biffkniv allerede tidlig i forholdet i 2002.

Kona bekreftet i retten at det hadde vært et stormfullt ekteskap, og at de begge i forbindelse med volden alltid hadde drukket alkohol. Hun mente at mannen ikke tålte dette, og beskrev han, i likhet med datterens vitnemål, som tilnærmet mentalt utilregnelig når han fikk disse sinne- og voldsutbruddene sine

Kona innrømmet også i retten at hun hadde provosert han flere ganger med å ta opp ting som skrev seg i åpenbar sjalusi. Hun innrømmet også for ett år siden å ha hatt et slikt sjalusiutbrudd der hun selv slo han i hodet med mobilen og utløste en voldsepisode der han bar henne ut i snøen på Steine, slik datteren vitnet om.

Hun bekreftet også at hun i desember i fjor, mens det var ilagt rettslig besøksforbud, prøvde å kontakte ektemannen i fengselet. En kvinnelig svakhet, sa hun, men hun nektet for ektemannens påstand om at hun selv hadde sagt at hun ville bli slått og mishandlet.

Rettssaken fortsetter i dag med vitner og prosedyrene til aktor, statsadvokat Erik Thronæs og forsvarer Olav Farstad fra Svolvær.

Forsvarer Olav Farstad.

Foto: Knut Johansen