Dette bekrefter informasjonssjef Sigbjørn Aanes i Oljeindustriens Landsforening, OLF. Det er få uker siden OLF og andre aktører i bransjen ble klar over dette. Det var i Stortingsmelding nr. 26 i 1993/1994 at det ble besluttet å utrede både Nordland VI og VII. Her ble det også listet opp aktuelle krav for prosessen.

Jens Stoltenberg var på det tidspunktet nærings- og energiminister.

Helt fra tidlig på 1970-tallet har det vært laget andre utredninger for øvrige deler av kysten. Det hører også med til historien at vestre deler av Nordland VI faktisk ble åpnet, men senere midlertidig stengt.

Kunnskap

I beslutningspapirene går det også frem at Havforskningsinstituttet sa ja til leteboring under meget strenge begrensninger utenom gytesesongen. Det ble også bestemt at saken skulle tilbake til Stortinget etter at seks brønner var boret. Dette for å få en ny vurdering.

- I alle disse faser har det vært et poeng at konsekvensutredninger ville gi bedre kunnskaper på alle nivåer. Disse utredningene skulle være nøkkelen som klargjorde hvilke krav som måtte stilles. Da synes jeg det er merkelig at petroleumsmotstanderne ikke en gang vil ha debatt om hva som videre skal skje, sier Sigbjørn Aanes.

Stoler på politikerne

- Men er det ikke slik at en utredning som konkluderer med store ressurser under havbunnen er ensbetydende med utvinning?

- All erfaring tilsier noe annet. Jeg tror vi alle bør stole på politikerne; de påpeker hele tiden at all fremdrift skal bygge på eksisterende og ny kunnskap. Ikke minst gjelder dette for de områdene som er heftigst i debatten - nemlig Lofoten, Vesterålen og Senja.

- Men kan en 16 år gammel utredning danne grunnlag for fremtiden?

- Jeg tror nok at Nordland VII må utredes på nytt fordi vi har hatt en fantastisk teknologisk utvikling. I 1994 var det ikke vanlig å gå rundt med mobiltelefon, og det var vel ingen som hadde med seg bærbar pc. Mitt poeng er uansett at vi hadde en utredning. At den ikke ble fulgt opp, får vel fellesskapet ta ansvaret for, sier Sigbjørn Aanes.

Optimisme

- Hvorfor er det så vanskelig å love lokale arbeidsplasser som en følge av petroleumsvirksomhet?

- De fleste vil sannsynliggjøre ilandføring. I en felles utredning fra Rederiforbundet, LO, OLF og Norsk Industri i fjor, opererer man med 1.000 - 2.000 arbeidsplasser for de aktuelle regionene. Jeg synes dette gir grunn for optimisme for de det gjelder. I tillegg vil Forvaltningsplanen Lofoten - Barentshavet danne grunnlag for samhandling mellom petroleumsvirksomhet og reiseliv. Eksempelvis er det bevist at reiselivet tjener på Snøhvit og Ormen Lange i henholdsvis Hammerfest og Kristiansund.

- Vil de nye opplysningene ha betydning for hva som videre skal skje?

- Vi ville ikke hatt dagens debatt hvis konsekvensutredning var ensbetydende med utvinning. Det synes jeg motstanderne burde merke seg, sier Aanes.

- Overrasket

Lederen for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen, Senja, Gaute Wahl, blir overrasket når Lofotposten legger frem informasjonen for han.

- Jeg var ikke klar over dette. Imidlertid stoler jeg på at dagens regime håndterer saken annerledes enn det som var tilfelle på 1990-tallet, sier Wahl.

Han mener de mange prosessene som har vært kjørt, dokumenterer hvor sårbare områdene har vært.

- Dog ser jeg at metodikkene har vært forskjellige og som peker i flere retninger. Per dato kan jeg ikke se noe som kan konkludere med en fremtidig utvinning av ressursene utenfor våre kystområder, sier han.

- Hvorfor vil ikke dere ha en konsekvensutredning?

- Forvaltningsplanen Lofoten-Barentshavet er helhetlig for hele økoområdet, som bør føre til at norsk atlantisk torsk får trygge oppvekst-og gyteforhold. Jeg er beroliget ved at dette ligger i hendene til Miljøverndepartementet. Imidlertid er det bestemt at en eventuell konsekvensutredning skal utredes av Olje-og Energidepartementet. Og det er altså utbygger, som for meg blir uakseptabelt, sier Gaute Wahl.