magnar.johansen@lofotposten.no

tlf. 760 64 404

Den er omtrent like gammel som flyktningmottakene, påstanden om at uten utlendinger ville fiskeindustrien stoppet flere steder langs kysten. I Skrova var tamiler fra Sri Lanka et godt synlig innslag i fiskeværets arbeidsliv på 1990-tallet. Og for mange flyktninger i Lofoten er Lofotfisket en gylden anledning til å komme seg ut i arbeidslivet.

- Det er det vi ønsker, å jobbe, betale skatt til samfunnet og bli en del av lokalsamfunnet, sier Hamarash Raøuf.

For fem år siden kom han og familien til Leknes fra forfølgelse i hjemlandet. Da fiskerne pøste på land fisk i fjor vinter, fikk han tilbud om jobb ved Stamsund Fisk. Raøuf skjøttet oppgavene sine så godt at han etter vintersesongen ble fast ansatt.

Med kjappe bevegelser sperrer han torsken som skal henges på hjell.

- Vi er to utlendinger som jobber på Stamsund Fisk. Flere har fått jobb hos J. M. Johansen, og på Ballstad. Det er bra. Vi vil jobbe. Vi kan jobbe.

Mens hendene arbeider uavbrutt, ber han oss være forsiktig i omtalen når en eller et fåtall flyktninger har begått en kriminell handling. Han og familien kvier seg for å gå ut etter slike hendelser. Om de tar feil eller ikke er uvesentlig, følelsen av at nordmenn skuler på ALLE som er mørkere i huden enn lofotværingene følger dem for hvert skritt de tar på Leknes.

- De fleste gjør ikke noe galt. Vi vil jobbe og leve i fred. Jeg er veldig glad for å ha fått jobb, og kan forsørge meg og min familie, sier Hamarash Raøuf mens to og to fisk flettes sammen, klar for hjell.

Eier av Stamsund Fisk, Fritz Karl Pedersen, legger ikke skjul på at han ble advart mot å ansette flyktninger. Ikke ville de fungere i et travelt arbeidsmiljø. Språkproblemene ville gjøre det vanskelig å få dem til å jobbe effektivt.

- Jeg har knapt hatt mer pliktoppfyllende, lærevillige og gode arbeidsfolk i jobb. Klart man må være tålmodig på grunn av språket, og gi opplæring. Men min erfaring er utelukkende positiv, sier Pedersen i dag.

At språkproblemer melder seg når beskjeder fyker munnrapt på brygga, er naturlig. Men opplæringen har gått langt bedre enn Pedersen trodde på forhånd. Får han spørsmål fra andre fiskekjøpere er svaret klart.

- Jeg ansetter gjerne utlendinger. De to som er i jobb hos meg beviser hver dag at de duger, og ønsker å arbeide, sier Pedersen og legger til at de får samme lønn som lofotværingene.

Fiskeindustrien viktig

- Fiskeindustrien er en viktig sysselsetter, også av flyktninger, sier distriktsarbeidssjef Christian Gravem ved Aetat på Leknes.

Hvor mange utlendinger som jobber i fiskeindustrien i Vest-Lofoten har han ikke tall på. Gravem anslår at Aetat formidler mellom 15 og 30. Trolig ordner en del flyktninger seg jobb gjennom å oppsøke bedrifter. Totalt på Vestvågøy er det bosatt 200 flyktninger.

- Mange flyktninger har få valg når det gjelder jobb. Samtidig vil de trolig være stabil arbeidskraft. I motsetning til tidligere er det få som flytter. Tilbakemeldingene vi får er at de gjør en god jobb, sier Gravem.

Runhild Mide ved flyktningkontoret i Vestvågøy er glad for at fiskeindustrien sysselsetter såpass mange. Flere av de bosatte flyktningene i Vestvågøy pendler til Værøy og sesongarbeid om vinteren. Mulighetene som åpner seg på fiskebedriftene gjør at flyktningetaten vurderer å tilby flyktninger opplæring som gir fagbrev.

- En del har jobbet så lenge at de snart bør få tilbud om å skaffe seg formell kompetanse. Vi bor i et fiskeriområde, og næringen er et av de vanligste yrkestilbudene i Lofoten. Vårt inntrykk er at de blir tatt godt imot på arbeidsplassene.

At arbeidsplasser er et viktig bidrag til å avlive myter om flyktningene, er hun ikke i tvil om. Hverdagen til flyktningene består ikke av å true ansatte i flyktningetaten eller naske i butikker, men å komme seg i arbeid og få et liv i fred.

- Det som har skjedd i det siste har stemplet en hel gruppe. De aller, aller fleste av flyktningene vil ta ansvar for eget liv, få seg jobb og forsørge familien, sier hun.

Flyktningkonsulent John-Arne Jakobsen i Vågan kommune forbereder seg på en informasjonsrunde i fiskebedriftene i kommunen. Han sitter med et inntrykk av at flere asylsøkere fra mottakene enn bosatte flyktninger i Vågan får jobb i fiskeindustrien. Om det har med lønn å gjøre, vil han ikke spekulere i.

- Vi ønsker å fortelle fiskebedriftene at det finnes flyktninger som har et stort ønske om å komme i jobb. Fiskeindustrien er viktig i en kommune som Vågan der det er få andre muligheter til å få fast jobb. Derfor er det viktig at vi får en dialog med næringen, sier Jakobsen.