Kommunismens siste juvel

MARIA: Hun stilte opp som modell for «Flickan i Havanna» og tjente ei månedslønn, som er 80 norske kroner for statsansatte.

MARIA: Hun stilte opp som modell for «Flickan i Havanna» og tjente ei månedslønn, som er 80 norske kroner for statsansatte.

Artikkelen er over 3 år gammel

HAVANNA: – Muchas gracias, sier vi, og betaler 10 pesos til Maria for hennes lille rolle som fotomodell i denne sidegata i verdensmetropolen i Karibien.

DEL

Kanskje samvittigheten burde gnage. For vi har da vitterlig med åpent sinn hentet ut den vakre kvinnen for å gi liv til Evert Taubes snart ett hundre år gamle tekst «Flickan i Havanna». Og det er ikke så bra, etter at en svensk likestillingsminister kritiserte ordbruken med at «hon har inga pengar kvar» og bare «sitter i et fønster».

Dette var langt unna likestilling og satte kvinnen i et nedlatende lys, mente statsråden. «Kom du glade sjømatros, du skal få min røda ros!» var til og med hakket verre.

Månedslønn

Ja, kanskje det. Men 10 pesos (80 kroner) er nærmere en månedslønn på Cuba. Tenk det; vi er i april 2016 og statsansatte tjener vel 100 kroner i måneden. Innen reiseliv og privat virksomhet en del mer. Det har ikke gått så veldig mye fremover etter revolusjonen i 1959 da Fidel Castro, broren Raul, Che Guevara og noen titalls flere marsjerte inn i hovedstaden og jaget diktator og general Rubèn Fulgencio Batista ut av palassene.

På én av årets femten helligdager, 1. mai, samlet helten Fidel nærmere én million tilhørere under sin flere timer lange tale på Revolusjonsplassen.

– Lønningene er dårlige, men staten kan ikke betale mer. Ellers går vi konkurs, sier vaktkvinnen i Museo de la Revoluciòn og slipper oss forbi slitte montere som inneholder Guevaras baskerlue, Fidels skrivemaskin og mye, mye annet fra historiens skattkammer.

Og i larmen der ute fornemmer vi storbyen på 2,2 millioner som lever på 3. eller 4. klasse, mens noen titalls tusen turister befinner seg på det kubanere oppfatter som 1. klasse. I det kommunistiske systemet er husvære gratis, men for smått og som ofte innebærer at generasjonene lever oppå hverandre. At nærmere 70 prosent av de sist gifte blir skilt innen fem år, er en sørgelig status.

Verdt å oppleve

– Jeg og kona holdt sammen til i 2011. Det er lenge det, sier 70 år gamle Ramirez som arbeidet som mekaniker til han fylte seksti. Nå patter han på en sigar og passer daglig på at turistene kommer seg på T3-bussene til strendene i Varadero og Playa del Este og T-2 dobbeltdekkerne som brukes til by-sightseeing. Eller du kan vandre langs promenaden Malecòn på 9 kilometer, kikke innom hotellet Ambos Mundos hvor dikterhøvding Hemingway satt i 20 år og skrev blant annet «Klokkene ringer for deg» og «Den gamle mannen og havet». Eller du kan nyte favorittdrinken mojito på el Floridita som var dikterens vannhull.

Havanna er en kulturell høyborg med storheter som Raoul Martinez, Picasso-elev Wilfredo Lam og Las Vegas-kopien Mariano som har kjørt sine show uavbrutt siden 1939. Men fremfor alt har vi Havannas gateteater, der sprelske unggutter leker med en utslitt fotball, gammelmor står i vinduet og gammelfar sitter på fortauet med «en liten» på lomma. Gjerne en skvett rom som har overlevd fra dagen i forveien.

Dog blir vi hele tida minnet om kubanernes nød i Havanna, landets puls og identitetsmarkør. I den tildelte rasjoneringsboka får man gratis ris, egg, melk og brød. Men kaffe og sukker kommer utenom.

MIN BABY:  -Forden er min baby, sier drosjesjåfør Alfred. Bilen fra 62.

MIN BABY: -Forden er min baby, sier drosjesjåfør Alfred. Bilen fra 62.

Ble bedre

Fidel Castros revolusjon var finalen av uavhengighetskrigene som startet med Carlos Manuèl Cèspedes og opprøret mot spanierne i 1868. Kubanerne ville bestemme i eget hus. Hvorfor skulle eliten i Madrid røyke de feiteste havannasigarene, innkassere alle skattene og de beste eksportvarene?

I 1959 ble Batistas redselsregime styrtet og dermed også amerikanernes kontroll av samfunnsøkonomien med bank, gruver, elektrisitet, sukker og olje i spissen. Fidel og Che, utdannet advokat og lege, mente kubanere flest trengte en ny verden. Helsetjenester og skole ble gratis og analfabetismen er i dag nede på 3–4 prosent,. Likevel – alt er ikke rosenrødt på øya med vel elleve millioner innbyggere. Striden med USA har tidvis vært voldsom. En hel verden holdt pusten da Nikita Khrusjtsov og Sovjet utplasserte missiler på Cuba, og som John F. Kennedy forlangte fjernet. Særlig Che Guevara følte at sovjeterne sviktet dem da de ga etter.

– Vi er sjeleglad for at det ikke ble atomkrig den gangen i 1962. Men prisen vi måtte betale var dyr, sier Pablo Gonzales. Etter at Sovjet hadde forsynt Cuba med teknologi og olje i mange år – i bytte mot nikkel og sukker – kom kollapsen i Sovjet i 1990. I raset ble Cuba dratt med fordi mer enn to tredjedeler av eksportinntektene ble borte i løpet av kort tid.

– Det var tøft for pappa og de øvrige taxisjåførene da mangelen på bensin, diesel og olje slo inn, sier Alfred (46). Han har arvet farens Ford med produksjonsår i nettopp 1962. Bilen kjøpte pappa for 16 000 dollar for ti år siden.

– Den er mer verdt nå og sørger for familiens innkomme. Og familien er min datter (22), min kone (42) jeg og pappa. Han er sytti og sitter mest og ser tv og sover. Før var det han som arbeidet for meg. Nå arbeider jeg for ham, sier Alfred.

Gateteater: Daglig gjøgler det glade folket i gatene.

Gateteater: Daglig gjøgler det glade folket i gatene.

Åpner seg

I den yngre generasjon er det en forsiktig optimisme å spore. Paven og Obama har vært på fredsreiser. Allerede i høst er det gode sjanser for at det blir regulære flyvninger mellom Cuba og USA. Handelsblokaden blir gradvis lempet på. Det vil trolig forandre det tidligere isolerte landet for alltid. Forhåpentligvis vil det skje i en takt der innbyggerne selv i stor grad får være med å legge premissene. En som håper er Jan de Muniz (20), opptatt servitør på Pastas & Tal.

– Jeg er ferdig med første eksamen innen informatikk, og må nå tjene penger for å starte arbeidet med min bachelor. Etterpå er det universitet, før jeg avslutter med tre års plikttjeneste for staten med 14 dollar i månedslønn. Det bekymrer meg ikke. Derimot er det et stort problem at de pc-ene og annet nødvendig utstyr som jeg trenger til utdanningen, er eldre enn meg. Og jeg er født i 1995, sier han.

Pablo Gonzales, med en sønn boende i Florida, vil ikke trekke hjemlandet ned i dritten når alternativet var et helt annet før 1959.

– Alle kubanere kan reise lovlig ut av landet hvis vi kan dokumentere at en person i vertslandet stiller garanti for vår helse, innlosjering og bespisning i 24 måneder, sier han.

Revolusjonen lever. De ikoniske bildene av Fidel og Che, med slagordene, ser vi over alt. Litt falmet, kanskje. Men revolusjonen lever.

Artikkeltags