Gå til sidens hovedinnhold

80 år siden Lofotraidet - operasjonen som viste at det var mulig å slå nazistene

Lofotraidet 4. mars 1941, var et lyspunkt i «The darkest hour», forteller William Hakvaag.

Det er vel ingen hendelse som har påvirket menneskene på jorden mer i nyere tid en andre verdenskrig. Krigen som til slutt strakte seg over kontinenter, i fra Arktis til ørkener i Afrika. Både Atlanterhavet og Stillehavet ble farefulle. Krigen startet høsten 1939 og førte til rasjonering i Norge som forsøkte å holde seg nøytral. Det hadde jo gått bra i første verdenskrig… Stalin gikk til angrep på Finland 30. november 1939 og det førte til en spent situasjon i nord hvor vi hadde soldater på nøytralitetsvakt.

Grensevaktene, hvorav mange var fra Lofoten, kunne se om natten flammene av hus og byer som ble brent på andre siden av grensen. Ting tilspisset seg og den 9.april 1940 blir også Norge angrepet og våre største byer okkupert. I nord stoppet vi tyskernes fremrykning mot Tromsø den 13.april. Kan føye til at dette var noe våre soldater gjorde alene og uten bistand fra noen. Men etter å ha kjempet i fjellheimen i Ofoten i 2 måneder, hvor mange fra Lofoten og Vesterålen deltok, så måtte vi kapitulere og ble hele landet ble hærtatt. Kongen, kronprins og regjerningen flyktet til England, men også her var situasjonen vanskelig.

Selv om man greide å evakuere mesteparten av soldatene ut fra Frankrike, så tapte man utrolig mye militært materiell og England sto nå alene mot Hitlers Tyskland. Krigen flyttet seg nå opp i luften og i flere måneder herjet et voldsomt slag i luften over England, som hendte med at tyskerne mistet så mange fly og flygere at de begynte med å bombe om natten. England var helt avhengig av forsyninger med skip, men ubåtene var nå kommet seg ut i Atlanteren og skapte en farefull ferd hvor mange norske sjøfolk deltok.

I det nye året 1941 så alt mørkt ut. England manglet våpen, fly og utstyr og var ikke forberedt på krig. Statsminister Churchill kaller de første månedene i 1941 for «Den mørkeste timen». The darkest hour. Inntil da hadde England tapt alt. Tsjekkoslovakia, Sudetene, Polen, Frankrike, Belgia, Holland, Danmark og Norge var nå okkupert av Hitlers soldater. Men trenger sårt et lyspunkt…

Ideen til å gi tyskerne et spark kom egentlig før årsskiftet 40/41, og skulle iverksettes i slutten av januar. Imidlertid ble datoen skjøvet til 4.mars 1941. Målene var Stamsund, Henningsvær, Brettesnes og Svolvær. Disse skulle besettes og trandamperier mm skulle sprenges, men på en slik måte at sivilbefolkningen ble minst mulig skadeildene.

Når raidet starter med beskytning mellom den tyske vaktbåten Krebs, som egentlig var en armert tråler og den engelske jageren Somali, så våkner folk av kanonaden. Krebs blir skutt i brann og satt ut av spill. Deretter blir det digre fabrikkskipet Hamburg beskutt av Somalis kanoner. Her arbeidet mange fra Svolvær og det hele er veldig dramatisk, og man måtte forlate skipet med livbåter.

Ms Hamburg blir også senket senere på dagen og ligger fremdeles inne i havna i Osan. Den ene livbåten står på bunnen ved siden av vraket. Ute ved Brettesnes blir hurtigruten Mira senket da den ikke greier å stoppe fort nok. Det er en misforståelse, men 7 sivile mister livet.

I Svolvær, Kabelvåg, Henningsvær og Stamsund er der blitt veldig stemning da man tror krigen er slutt og vi er frigjort. Når man etter noen timer forstår at engelskmennene og de 52 norske som også deltar i raidet skal dra tilbake blir man betenkt. Over 200 tyskere er blitt tatt til fange og over 300 av sivilbefolkningen rømmer for å kunne delta i de norske styrkene i England.

Raidet fører til et stemningsskifte i England og var mer enn bare et lysglimt i denne mørke tiden. Det viste at det gikk an å slå tyskerne. De var ikke uovervinnelige. De som hadde deltatt på operasjon Claymore, ble båret på gullstol i England i ukesvis. Raidet hadde tent en gnist som tente en flamme som bare ble sterkere og større ettersom tiden gikk. Lofotraidet regnes av mange som krigens første totale seier hvor tyskerne ble fullstendig slått og tatt til fange.

Vi kan nevne at det første bygget som ble okkupert under raidet var det gamle posthuset der Lofoten Krigsminnemuseum er i dag. Grunnen var telegrafen som lå i andre etasje. Engelskmennene plasserte to vakter og disse skal ha klart det kunststykke å ringe til Berlin for å snakke med Hitler noe som ble vanskelig da han ikke var stått opp… Men de skal ha sagt til sentralborddamen at :»We are now standing here, and what will you do about that»…

Raidet førte til at mange ble arrestert og de første 64 fangene på Grini var fra Lofoten. Ettersom mange var fra Svolvær, gikk de under navnet «Svolværgissel». Men det var også mange som aldri fikk oppleve freden.

Minnemarkeringene i Lofoten ble ledet av Sjef for Nord-Hålogaland Heimevernsdistrikt 16, Kommandør Jon Ivar Kjellin, og ordfører Frank Johnsen i Vågan, og ordfører Remi Solberg i Vestvågøy.

Kommentarer til denne saken