Fisker og kystinnbygger Per-Roger Vikten fra Gravdal skriver i et leserbrev i Lofotposten at han ikke kan forstå hvorfor det automatiske identifikasjonssystemet AIS ikke er tilstrekkelig og fortsatt kan brukes til sporing av de mindre fartøyene. Det enkle svaret er at AIS kan være viktig for fiskernes sikkerhet, men sporer bare de som selv ønsker å bli sett. Erfaringen fra bruk av AIS i fisket blant annet etter kongekrabbe og leppefisk har vist at systemet ikke er egnet som kontrollverktøy. Fiskere som ikke ønsker å bli sett kan rett og slett bare slå av AIS-sporingen.

Som kjent har jeg besluttet at fra neste år må alle fiskebåter innføre sporingssystemet VMS (vessel monitoring system). Kravet innføres gradvis. I dag gjelder dette kun flåten over 15 meter. I tillegg blir det krav om at båtene må melde inn når og hvor de skal lande fangsten.

Med obligatoriske VMS-sporing vil kontrollmyndighetene få fullt overblikk over den kommersielle fiskeflåtens bevegelser i sanntid. Det vil forebygge svarte landinger, brudd på sonebestemmelser og ulovlig fiske av andre fartøys kvoter.

Fiskerikontrollutvalget påpekte at mangelen på data fra denne flåtegruppen, gjør tilstedeværelse til eneste kontrollverktøy. Når kontrollmyndighetene kun har kapasitet til å være tilstede ved en halv prosent av landingene, betyr dette et stort handlingsrom for ulovlige landinger av fangst når kontrollen ikke er tilstede. Kravene om sporing og fangstrapportering vil gi en bedre kontroll med ressursuttaket og styrke de som driver seriøst. Det vil tjene både kystsamfunnene, og ærlige fiskere som Vikten.

Så har jeg selvsagt fått med meg både Vikten og andre fiskeres innvendinger til kostnadene knyttet til anskaffelse av de nye systemene som må på plass. Jeg mener investeringene som må gjøres er overkommelige og nødvendige, akkurat som et godkjent kassaapparat og betalingsterminal er det for de som driver en liten kafé.

For fartøy som fisker kystnært og ikke har behov for satellitt-abonnement, vil installering av VMS ha en engangskostnad på om lag 11 000 kroner og årlige sendekostnader på rundt 2 000 kroner. Kostnaden ved ERS er i dag ca. 1100-1300,-/mnd avhengig av leverandør.Vi må bruke teknologien til å forenkle. Det tilbys allerede nå løsninger som både kan brukes på PC, nettbrett og mobil. Målet er at systemet skal være enkelt og mest mulig brukervennlig for fiskerne.

Den neste hjørnesteinen i den nye digitale ressurskontrollen er å få på plass nye krav til veiesystemene ved fiskemottakene. I dag er det ingen krav til å dokumentere veieresultatet som skrives inn på landings- eller sluttseddel. Det vil komme et konkret forslag om dette på som skal på høring i løpet av våren.

Vi må tenke helt nytt når det gjelder fiskerikontroll. Det må på plass en mer effektiv og smartere ressurskontroll med ny teknologi og nye digitale løsninger for å ta opp kampen mot de som driver urent spill. Gevinsten av dette vil fiskerne få i form av økt verdiskaping.


Fakta om tiltakene:

  • Alle fiskefartøy skal spores med det sikre sporingssystemet VMS og rapportere aktivitet og fangst gjennom det elektroniske rapporteringssystemet ERS, som i dag er i bruk for fartøy over 15 meter.
  • Alle fiskefartøy skal sende melding om når og hvor de skal lande fangsten.
  • Kravene vil gjelde fra 1. januar 2022 for fartøy ned til 11 meter.
  • For mindre fartøy er det lagt følgende tidsplan for ikrafttredelse: Fartøy 10-10.99 meter 1. september 2022.Fartøy under 10 meter fra 1. juli 2023.