Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Leser med interesse flere kommentarer til redaktør Rune Andreassens kommentar «Hvorfor så beskjedne?» i Lofotposten 8.januar. Interessen ble vekket da jeg ser kommentarene kommer fra noen av hovedaktørene fra prosessen rundt privatiseringen av «vår» vei Lilleeid i 2020. Innleggene bærer preg av å skulle forsvare å frata en del av kommunens befolkning et gode. Et gode som de fleste ser på som en selvfølge å ha, i lys av at vi betaler våre skatter og avgifter til fellesskapet. Dette er selvfølgelig ikke populært. Vi på Lilleeidet gård liker heller ikke at vår vei ble privatisert siden det i sin tid ble avgitt grunn fra vår gård til byggingen av veien og fergeleiet i 1956 da Lofotveien ble utbygd. I stedet for å gå tilbake til gården etter nedleggelsen av fergeleiet ble den gitt av kommunen til et privat eiendomsselskap uten å ha vært igjennom en åpen prosess. På denne bakgrunnen er det interessant å lese innlegg fra posisjonspartiene Senterpartiet og Arbeiderpartiet, og ikke minst fra rådmann Kjell Idar Berg.
Rådmann Berg kommer med en ganske detaljert beskrivelse av hvordan prosessen rundt en eventuell privatisering av kommunal vei skal foregå. Isolert sett veldig overbevisende, men denne prosessen ble i mitt tilfelle ikke fulgt på noe punkt. Han sier: «Innbyggerne i Vestvågøy har krav på likebehandling som er et grunnprinsipp i den offentlige forvaltningen». Dette prinsippet understrekes også av ordfører Remi Solberg som en av forfatterne bak leserbrevet med overskrift: «Kommunal veidrift: Før vi beslutter må vi utrede» i samme utgave. Her sies det på vegne av Arbeiderpartiet bl.a. Vår oppgave er å se helhetlig på dette, men samtidig ivareta likhetsprinsipp og at det skal være rettferdig – uansett hvor i kommunen du bor». Senterpartiets styremedlem Jan Nesje er også opptatt av god saksbehandling idet han avslutter sitt tilsvar til redaktøren med utsagnet: «Så snart administrasjonen er ferdig med sin behandling og saken legges fram, kan vi forsikre om at Senterpartiet vil gjennomføre en grundig behandling av saken før vi tar vår beslutning». Dette provoserer en som føler seg overkjørt og urettferdig behandlet. Det ikke ble opprettet sak om veien Lilleeid, vi på Lilleeidet gård ble ikke informert om privatiseringen, formannskapet ble ikke informert, kommunestyret ble ikke informert og det ble dermed ikke gjennomført høring eller gitt noen annen mulighet for noen til å uttale seg før Senterpartiets varaordfører på vegne av kommunen, i juli 2020, underskrev avtalen som privatiserte «vår» offentlige vei. Jeg bestrider ikke at privatiseringen kunne gjennomføres i henhold til kommunalt vedtak fra 2016, men dette var ikke «likebehandling som grunnprinsipp» som rådmannen så prektig påpeker i sitt innlegg. Jeg henvendte meg til ordfører Remi Solberg som avviste mine innsigelser til prosessen med at veien ikke var eid av Vestvågøy kommune og derfor ikke trengte å følge kommunale prinsipper om privatisering. Dette ble hevdet samtidig som den kommunale saksbehandler sørget for å overføre verdifull eiendom på Lilleeidholmen og til slutt også selve veien, til den private eiendomsaktøren «Lilleeidet eiendom».
Det er interessant å se at debatten rundt veiprivatisering blusser opp idet trusselen om dette angår flere enn bare oss på Lilleeidet gård. Jeg informerte høsten 2020 samtlige politiske partier ved brev til gruppelederne om hvordan kommunen gjennomførte saken uten korrekt saksgang. Dette var tydeligvis lite interessant da reaksjoner fra den kanten uteble. Nå har saken tydeligvis blitt mer interessant siden adskillig flere enn oss på Lilleeidet gård er berørt, ikke minst Senterpartiets kjernevelgere ute i bygdene. Jeg mener det skal meget godt begrunnede argumenter til for at goder skal tas fra «vanlige folk». Et slikt gode er de tjenestene en offentlig vei medfører. Både partiene i posisjon og administrasjonens leder bedyrer at prosessen skal ta hensyn både til åpenhet, rettferdighet og likhetsprinsippet. Jeg håper det kan oppnås, men har på bakgrunn av egne erfaringer liten grunn til å tro det. Blir ikke overrasket om saken enten blir utsatt eller lagt i skuffen av frykt for å miste velgere.
Oluf ble ikke informert om at veien over gården var gitt bort
Veistrid: – Vi ønsket samarbeid
Solgte vei for én krone: – Kommunens administrasjon har åpenbart ikke fulgt retningslinjene