Stamsundkvinnen tørker tåren fra kinnet, og holder godt rundt hunden sin.

- Hva skulle jeg gjort uten deg, kjære Luna.

Fire år gamle Luna strekker seg mot matmor og slikker henne på kinnet.

- Du er mor sin beste venn, og har vært min trøst så uendelig mange ganger.

Mistet sin kjære

Livet til Ann Mari ble brutalt endret søndag den 22. mars i fjor.

Samboeren Tommy Kristensen (58) som var fisker hadde stått opp denne søndagsmorgenen, kokt kaffen og fyret i ovnen.

Oppe på loftet lå Ann Mari, og ble vekket av et rop nede fra stuen.

- Jeg hørte at han ropte navnet mitt høyt, men det var på en utydelig måte, forteller Ann Mari, som sprang ned i stuen så fort hun kunne.

Her fant hun Tommy sittende i en stol, og på måten han satt, skjønte hun at noe var forferdelig galt.

- Jeg tok i han og ristet, og spurte hva som skjedde, forteller Ann Mari, som i neste øyeblikk opplevde at hennes kjære falt mot henne.

Ambulansen fikk Tommy til Nordlandssykehuset Lofoten på Gravdal, hvor han ble lagt i respirator, og det ble konstatert en svært stor hjerneblødning.

Livet sto ikke til å redde, og to dager senere satt Ann Mari ved Tommys side da respiratoren ble koblet fra.

- Jeg tok dynen til side og la hodet mitt mot brystkassen helt til hjertet stoppet.

Ble bestevenner

Luna logrer med halen, og vil ut.

- Her ute skulle Tommy ha vært nå og fisket, men slik ble det ikke, sier Ann Mari lavmelt, og ser ut over havnen i Stamsund og Vestfjorden.

Luna løper ute på plenen, og matmor skjønner straks hva hun vil. For det har seg slik at å løpe etter pinner er det artigste hun vet.

Ann Mari kaster pinnen hun har fra altanen, og Luna tar straks opp jakten.

- Tenk sånn sto Tommy og kastet pinnen den siste kvelden han hadde her hjemme.

Tankefull tar Ann Mari imot Luna som kommer pilende tilbake med pinnen i munnen.

- Tommy ville ikke ha hund, og så ble de bestevenner. Han pleide å kalle henne for far si venninne.

Sorg

At hunder også sørger når noen den er glad i plutselig blir borte er kjent, og slik ble det også for Luna da Tommy ble borte.

- Hun sturet og sørget mye og løp rett til vinduet når hun hørte en bil, for da trodde hun at han far kom hjem. Det er så rart. En hund er ikke bare en hund. Den er så mye mye mer, sier Ann Mari, og forteller at besøkene på graven er sorgtung for begge.

- Når vi er på kirkegården løper Luna og legger seg på gravstedet, og vil ikke forlate det når jeg går. Jeg må rope på henne flere ganger, før hun tilslutt kommer luskende med senket hode. Ja Luna sørger også over tapet av Tommy.

Savn

Ett år med sorg har gått, og savnet etter Tommy preger Ann Mari fremdeles.

- Jeg savner alt det gode vi hadde sammen. Alle planene vi hadde, og det gode susset jeg fikk hver gang Tommy kom hjem. Han var så snill og omtenksom.

Voff, Voff. Luna vandrer småstresset omkring i stuen, og vil tydelig ha oppmerksomheten.

Ann Mari ser på klokken og smiler.

- Det er turtid.