Anne Røde: God middag!

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Nordlendingen er vel språkmessig mest kjent for saftige kraftuttrykk, gjerne litt grove, - slengt ut mot kjent og ukjent, politi og røver. Mindre omtalt er vel alle de fine vendingene som man kan møte og høre her nordaførr, de som virkelig kan løfte hverdagen.

På et reiselivsseminar lenger sør «konfirmerte» foredragsholderen tilhørerne og spurte om innbyggerne der i byen ikke eide folkeskikk? Han hadde rusla rundt i byen i flere timer og ingen hadde verken sett på han eller hilst. Dette, mente han, måtte det bli en slutt på om stedet skulle satse på å få flere besøkende ! På dialekten var det tydelig at han kom lenger nordfra, og jeg tenkte i mitt stille sinn at han kanskje var fra Lofoten. Han var tydelig bedre vant!

Ja, er ikke det tilfelle? - At lofotinger ofte hilser og er vennlige i holdning og språk. Etter jeg flyttet tilbake til Lofoten igjen har jeg selv stor glede av å bli hilst på med et «heia» og et smil. Ofte er det også mange som i tillegg til å si hade, ønsker god middag, god ettermiddag eller god kveld ! Jeg har til og med opplevd å bli ønsket God middag av en totalt fremmed !

Da jeg var lita jente på 60-tallet hadde vi en nabo, han Haftor. Han løfta alltid på kasjetthua når han gikk forbi oss ungen og hilste med uttrykket signe strevet om han så ungene leke!

Slike språklige hilsener er en del av vår kulturarv som er verdifull og som vi gjerne kan ta med oss videre. Vår tid omtales gjerne som kald og fremmed og at vi ikke bryr oss om hverandre, men det stemmer altså ikke helt. Vi kan se hverandre, gi et smil og fortsatt ønske hverandre god middag!

- Og riktig god helg!

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken