Gå til sidens hovedinnhold

Antall innbyggere med lang utdannelse doblet på ti år: Anna (34) flytter fra USA – til ny jobb i Lofoten

Lofoten kan vise til en prosentvis større økning i utdanningsnivå enn landet for øvrig. Fra 2009 til 2019 er antall innbyggere med lang universitetsutdanning mer enn doblet.

For abonnenter

– Jeg kunne nesten ikke tro det når jeg så overskriften på jobbutlysningen, ikke minst når det viste seg å være drømmejobben min og innenfor mitt fagfelt, sier Anna G. Sveinsdottir entusiastisk til Lofoposten.

34-åringen er en av stadig flere med lang høyere utdanning som bosetter seg i øyriket. Lang høyere utdanning betyr at noen har fullført mer enn fire års utdanning ved høyskole eller universitet.

Sveinsdottir har en bachelorgrad i reiselivsstudier fra University of Iceland, mastergrad fra Senter for Utvikling og Miljø ved Universitetet i Oslo, og doktorgrad i samfunnsgeografi fra University of Denver. Nå har hun fått seg jobb som seniorforsker ved Nordlandsforsknings kontor i Svolvær.

– Jeg søkte jobben fordi jeg mener Nordlandsforskning driver med spennende oppgaver, engasjerer seg for kunnskap, tjeneste og bærekraft i nordområdene, og utfører banebrytende forskning av høy kvalitet som samsvarer med mine interesser, påpeker hun.

– Jeg tror at jeg vil få gode muligheter til å utvikle meg faglige utvikling hos Nordlandsforskning. Det virker dessuten som en trivelig arbeidsplass der man tar vare på hverandre.

Ser ingen bakdeler

Sveinsdottir er opprinnelig fra en liten by 40 minutter fra Reykjavik. De siste syv årene har hun bodd i USA, men har tidligere bodd flere år i Oslo. Hun er heller ingen nybegynner når det kommer til Lofoten.

– Første gang jeg bodde i Norge var i Lofoten for 12 år siden. Jeg gikk på Lofoten Folkehøgskole i 2008/2009 og har utrolig fine minner herfra. Lofoten er uten tvil en av verdens vakreste steder og jeg gleder meg veldig til å flytte tilbake, forteller hun.

– Hele familien og vennegjengen er utrolige glade for at jeg skal flytte til Lofoten. For dem var syv år i USA mer enn langt nok og for dem er det at jeg skal flytte til Lofoten som om jeg skulle flytte «hjem» igjen. For en fra Island, så er Lofoten ikke akkurat så «periferi» heller.

Er det noen bakdeler med å skulle bo og jobbe i Lofoten?

– Jeg prøver ikke å fokusere så mye på det jeg «mister» ved å flytte til ikke-sentrale strøk. I stedet velger jeg å fokusere på de mange mulighetene og fordelene ved å bo i ett sted som Lofoten. Jeg brenner for friluftsliv og trives best på tur med hunden min Benji, og det finnes neppe finere sted en Lofoten for én som liker friluftsliv og rå natur. Jeg tror også det er mange fordeler med å bo i mindre samfunn hvor man blir kjent med naboene sine og folk støtter hverandre.

Flere fikk jobb

I 1999 hadde 1,8 prosent av arbeidsstokken i Vågan lang høyere utdanning. I 2019 var prosentandelen oppe i 5,3 prosent. Det gleder forskningsleder Brigt Dale ved Nordlandsforskning.

– Vi rekrutterer folk hele tiden, men tidligere har man kunnet velge om man vil ha kontorsted Bodø, Mo i Rana eller her i Lofoten. Ved siste utlysning fant vi ut at vi skulle søke spesifikt etter noen som vil bo og arbeide i Svolvær, forteller han.

– Antallet søknader var noe høyere enn det vi er vant til og vi fikk inn svært mange gode søkere. Flere har doktorgrader og dessuten referanser til Lofoten enten gjennom at de har bodd her tidligere eller vært mye på reise her.

Såpass mange og gode søknader kom inn, at flere endte opp med jobbtilbud.

– Vi klarte ikke å velge ut bare én, så nå har vi ansatt to og er i prosess med en tredje person til kontoret her i Svolvær. I tillegg ansetter vi en person i Bodø, som også meldte sin interesse via stillingsutlysningen.

Takker reiselivet

Dale har vært en del av Nordlandsforsknings kontor i Svolvær siden oppstarten for 10 år siden – i tillegg til seniorforsker Karin Marie Antonsen. Nå vil staben på kontoret altså mer enn dobles.

– De siste års kontinuerlige fokus på Lofoten har medført en annen type tilflytting, spesielt til de sentrale strøkene. Særlig av såkalte livsstilstilflyttere og folk som tar med seg jobben sin til regionen. Pandemien gjør dessuten at man nå får til veldig mye digitalt. Det er ingen ulempe for oss som ikke befinner oss sentralt i landet at folk nå er blitt gode på digitale plattformer, påpeker Dale.

Han er ikke i tvil om at reiselivet har hatt mye å si for utviklingen og Lofotens attraktivitet.

– På grunn av den jobben reiselivet har gjort, er det flere som vet om Lofoten. Og mange velger gjerne å komme hit og bidra med nye innbyggere og arbeidsplasser også utenfor denne næringen. Å ha flere bein å stå på, gir en god stabilitet i arbeidsmarkedet. Flere innbyggere gjør også at reiselivets tilbud benyttes av flere enn de tilreisende, og dermed kan være i drift hele året.

Dale er videre fornøyd med at også store kunnskapsinstitusjoner nå vil etablere seg i Lofoten.

– Jeg er glad for at Universitetet i Tromsø nå ser på muligheten for å etablere et campus i tilknytning til Nordland kunst- og filmhøyskole. Det vil kunne gi flere arbeidsplasser. Tilstedeværelsen av en kunnskapsinstitusjon er dessuten viktig når vi framover forhåpentligvis kan styrke det spennende kunnskapsmiljøet i regionen, sier han.

Forskningslederen påpeker at det finnes store utfordringer i andre deler av det lokale arbeidsmarkedet.

– Den type ansettelser som vi gjør, endrer ikke det faktum at vi har en kjempeutfordring når det kommer til å få tak i folk med fagbrev og erfaring fra praktisk arbeid, understreker han.

Dale konkluderer likevel med at det at flere med lang høyere utdanning finner seg jobb i Lofoten, er et godt tegn.

– Det bidrar til et mer mangfoldig arbeidsmarked. Det har tatt litt lengre tid enn jeg trodde da jeg selv først kom hit, men det er veldig morsomt og inspirerende å se at det nå skjer.

Kommentarer til denne saken