At Simen Vangen valgte å dele sin historie om rusavhengighet, må vi anta at har stor betydning for andre som er i den situasjonen Vangen var i før han fikk hjelp. Og ikke minst før den andre i parforholdet fikk nok, og tok grep.

Dette var jo en historie om at det er mulig å komme ut av rusavhengighet, og at det finnes hjelp.

Et annet aspekt, og som gjorde Simen Vangens historie til svært tankevekkende lesning, er forholdet mellom fasaden og virkeligheten. Vi snakker om kamuflert rus, ikke helt ulik jevn drikking, ute av proporsjoner, i middel- og overklassen. Det ser ikke så farlig ut, og har ingenting med å være i rennesteinen å gjøre. Men det har likevel blitt for mye, og det kamufleres.

Den engelske avisa The Guardian sier det slik som bare briter kan i en artikkel om fenomenet: "Oh well, wine o’clock": what midlife women say about drinking and why it’s hard to stop.

Ærligheten i Simen Vangens fortelling er forbilledlig, og han deler også en temmelig rå og usminket erkjennelse når han sier:

«Innelåst på cella første natt på Fjelldal, var det mye som passerte gjennom hodet mitt. Hadde jeg sunket så dypt? Hadde det virkelig gått så langt?"

At kona og fastlegen tok styringa kan se selvfølgelig og helt logisk ut for oss som leser dette i ettertid, men vi skjønner jo alle at dette var vanskelig. Det vet de som nå, i skrivende stund, befinner seg i en lignende situasjon.

For det er det alltid noen som gjør. Dette har samfunnet tall på, og det er jo en grunn til at det finnes slike tilbud som ble Simen Vangens vei ut av problemene.

Og det vi leser om alkohol i Folkehelserapporten fra april 2022 er jo ikke hyggelig lesning:

"Bruk av alkohol og ulovlege rusmiddel er blant dei viktigaste risikofaktorane for død og tapte friske leveår i befolkninga. Alkohol er årsak til betydeleg meir helsemessige og sosiale problem i samfunnet enn narkotika."

Et lyspunkt i rapporten er likevel at forbruket vårt har gått ned siden 2008, da det nådde en topp. Fhi forklarer det økte forbruket frem mot 2008 med økt vinsalg, og det pekes også på "pappvin", altså vin i to- og treliters kartonger.

Da berører vi igjen det jevne alkoholforbruket, tatt inn i hverdagen, og som ikke ser så synlig. Men som likevel kan få store konsekvenser.

Les også

Simen (46) åpner opp om kampen for å bli rusfri: – Jeg kan aldri slutte å kjempe