Åpent brev til kommunen fra legene

Av

Brev til Styringsgruppen for prosess nedbemanning og arbeidsgruppene for Omsorg og Familie og velferd.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Legene i Vestvågøy kommune ønsker å gi en uttalelse i forbindelse med nedbemanningsprosessen. Vi har stor forståelse for at dette har vært en krevende prosess for de ulike arbeidsgruppene, og det er heller ingen takknemlig oppgave å skulle foreslå kutt i tjenester og tilbud til befolkningen.

Vår hovedinnvending er et ønske om åpenhet knyttet til de faglige vurderingene som ligger til grunn for nedbemanningene. Rapporten fra styringsgruppen presenterer i all hovedsak administrative aspekter ved konsekvens- og risikoanalyser, samt organisatoriske tiltak for å veie opp potensielle ulemper. Men nedjusteringer i den kommunale helse- og omsorgstjeneste vil nødvendigvis måtte kompenseres for på en eller annen måte, da befolkningens medisinske og/eller pleie- og omsorgsmessige behov ikke forsvinner med nedbemanningen. De foreslåtte kuttene i antall senger på henholdsvis korttidsavdelingen og Lekneshagen og medfølgende reduksjon i pleieressurser og institusjonslege, er et eksempel som vi ønsker bedre belyst. Hvordan skal disse forslagene sikre rammer for god kvalitet og ivaretakelse av innbyggere med behov for slike tjenester fremover?

Det er et overordnet politisk mål slik det også står i rapporten, at de fleste skal få bo i eget hjem så lenge som mulig. Det er flott at Vestvågøy kommune setter slike mål for sin befolkning, men vi undrer oss over hvordan dette kan være en del av et omfattende sparingstiltak. Snarere forplikter det kommunen til å styrke det helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeidet parallelt med en betydelig satsning på økt kapasitet, faglig kompetanse og kontinuitet i vår kommunale helse- og omsorgstjeneste.

Forutsetningen for å kunne bo hjemme lenger er også at hverdagen blir tilrettelagt slik at den enkelte opplever mestring. Korttidsavdelingen på sykehjemmet tar imot pasienter fra både sykehuset og kommunen. Foruten å gi avansert behandling og pleie, foregår det en døgnbasert observasjon av pasientenes behov og funksjonsnivå. Dette gir et solid faglig grunnlag for å kunne tilby riktig omsorgsnivå videre. Kommunen er da i stand til å gi tjenester som ivaretar og opprettholder den enkeltes funksjon, samt gi mindre lidelse og bedre livskvalitet for både pasient og pårørende. Riktig omsorgsnivå bidrar til forutsigbar og effektiv bruk av kommunale ressurser.

Rapporten omhandler også en teknologioptimisme for fremtidens eldre. Vi leser om sensorteknologi, GPS-varsling og trygghetsalarm. Erfaring fra både spesialisthelsetjeneste og kommuner viser dog at teknologi er svært ressurskrevende, både økonomisk og menneskelig. Hvert signal som de tekniske nyvinningene gir fra seg må følges opp av kompetent personell. Teknologien leverer fantastiske hjelpemidler, men den erstatter aldri det faktum at det er hender og hoder som pleier og behandler.

Det er god økonomi å drive faglig godt. Vi utenfor nedbemanningsprosessens arbeidsgrupper presenteres for en tilnærming der det meste av kommunens tjenester er redusert til tall og utgifter. Det gir et inntrykk av at pengene er målet i seg selv, ikke alle verdiene vi skaper sammen til befolkningens beste.

Vi ber derfor om at de helsefaglige vurderingene i større grad deles med oss som jobber i tjenesten og for kommunens innbyggere for øvrig, slik at vi bedre kan forstå hvilken kurs kommunen staker ut for sin befolkning. Vi er oppriktig bekymret for at det er de mest sårbare blant oss som må betale prisen for denne nedbemanningen.


Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken