Ved 20 fiskebruk i Nordland, de fleste i Lofoten og Vesterålen, gjennomførte Arbeidstilsynet sammen med skatteetaten, NAV, politiet, kemneren og lokalt brannvesen kontroll i vinter. Kontrollene har blant annet avdekket det Arbeidstilsynet mener er brudd på lønnsbestemmelsene, ikke utbetaling av overtid, systematisk juks med lønnsinnberetning, dårlige og ulovlige boforhold og indikasjoner på at arbeiderne er instruert i forhold til hva de skal oppgi til kontrollmyndighetene.

Ifølge oppsummeringen etter undersøkelsene er det avdekket at arbeidere ved enkelte anlegg har fått en timelønn på 60–70 kroner per time, mens minstelønna skal være 183,70 kroner. Noen funn viser at arbeidsgiver trekker «uforholdsmessig mye» i husleie, at arbeidstakere må dekke arbeidstøyet selv, mens Arbeidsmiljøloven sier det skal dekkes av arbeidsgiver.

– På ett av fiskebrukene forsvant 12 utenlandske arbeidere fra fiskebruket dagens etter at myndighetene hadde pratet med dem, og kontrollert fiskebruket, heter det i oppsummeringen etter kontrollene sist vinter.

Flere har klaget

Et sentralt spørsmål i kontrollen er vilkårene for bruk av utenlandsk arbeidskraft. En av de kontrollerte bedriftene i Lofoten hevdet at den har en produksjonsavtale med et litauisk firma og leier ut anlegg og produksjonsutstyr, og at dette firmaet har ansvar for kvalitet og resultat i sin produksjon.

Arbeidstilsynet mener det dreier seg om ordinær innleie av arbeidskraft, og at bedriften dermed har ansvar for lønns- og arbeidsforholdene.

Bedriften avviser konklusjonen, og har klaget avgjørelsen inn til Direktoratet for Arbeidstilsynet som skal fatte endelig avgjørelse. Det samme har flere bedrifter i og utenfor Lofoten. I klagen hevder bedriften at de ikke har leid inn arbeidere, og derfor ikke trenger å forholde seg til arbeidsmiljølovens bestemmelser om innleie, samt forskrift om informasjons- og påseplikt. Bedriften mener den har fulgt opp påseplikten i forhold til at lønn og arbeidstid er i tråd med kravene i Arbeidsmiljøloven.

Innleie

Arbeidstilsynet mener produksjonen bærer preg av at de litauiske arbeiderne er ordinær innleid arbeidskraft, og ikke en del av entrepriseforetak. De får opplæring av og jobber sammen med fast ansatte, og fisken som produseres havner i samme kar. Det er også den stedlige bedriften som avgjør når de skal jobbe. Arbeidstilsynet vektlegger også at bedriften stiller med arbeidsklær og husrom.

– Uansett om denne formen for entreprise benyttes eller arbeidere leies direkte inn av den lokale bedriften, har den påseplikt med at arbeiderne får korrekt lønn og arbeidsvilkår. Den mener vi ikke er oppfylt, opplyser regiondirektør Vigdis Johnsen i Arbeidstilsynet.

Nylig ble en tilsvarende klage fra en bedrift i Vesterålen avvist av direktoratet, og bedriften har fått varsel om bot.

Sesongarbeid

I flere bransjer er det fastsatt minstelønn, blant annet for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. I fiskeindustrien ble minstelønn innført i 2015. Ifølge Vigdis Johnsen skiller ikke fiskeindustrien seg nevneverdig ut når det gjelder brudd på bestemmelsene.

– Sesongarbeid byr på utfordringer generelt. Det kan være krevende å organisere arbeidstiden. Loven gir imidlertid mange muligheter for å organisere arbeidstiden innenfor lovens rammer, med blant annet avtale med tillitsvalgte dersom det er tariffavtale på fiskebruket, eller ved søknad til Arbeidstilsynet.