Gå til sidens hovedinnhold

Arkitektur, identitet og utvikling – Svolvær mot himmel`n eller hælvete?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For mange år siden, natt til Kristi himmelfartsdag, ble Lamholmen «okkupert» av en gjeng aktivister – som etter en kort rotur - foretok seg noe så uhyrlig som å male ei forfallen brygge okergul. Hensikten var å vise politikere og lokalsamfunn at vi ønsket ei utvikling som tok vare på vår «identitet» og «historiske arv». Aksjonsgruppa hadde sitt utspring fra revymiljøet.

Ordfører frontet nemlig nedbrenning av «skjiten» før et kongebesøk – og hadde fått kommunestyret med på dette. Skulle Svolvær bli en moderne og fremtidsrettet «by» måtte sånn «mainnskjit» vekk. (Han sa det kanskje ikke så sterkt – han var jo opprinnelig fra Sarpsborg). En overordnet plan for hva som skulle til for å bli «en fremtidsrettet by» eksisterte ikke. For å gjøre en lang historie kort; Brenningen ble utsatt, politikerne foretok befaring av holmen og diskusjonen om Svolværs identitet fikk grobunn. Lamholmen-aksjonen kom med andre ord til rett tid. I dag kan vi alle stolt beskue Lamholmen og Anker Brygge som en historisk identitetsbygger i havna (stor takk til Allis Olufsen og Pål Arntzen som så potensialet i brygga).

Hva har så dette med Svolværs utvikling, byens identitet og nåværende arkitektoniske utforming å gjøre? Male-aksjonen var for mange av byens innbyggere og politikere ei oppvåkning og var med på å skape diskusjon rundt mangt et kafebord - også på rådhuset. Kanskje hadde vår historiske fortid og tilknytningen til hav og fiskeri en verdi vi kunne løfte frem? I ettertid har vi med Havnepromenaden åpnet byen mot sjøen og vi har fått småurbane innslag som nytt kulturhus, nye leilighetskompleks, restauranter og diverse hotell og reiselivsanlegg. Noe som har gjort Svolvær til en attraktiv «småby» og reisedestinasjon. De fleste av oss som bor her er stolt over denne utviklingen.

Men så kommer det store MEN`et; hvem skal bestemme veien videre? Lofoten og Svolvær har blitt en attraktiv by å investere i. Hvorfor er det så lite debatt om utviklingen i Svolvær? Og hvor og hvordan skal utbygging og fornying skje? Skal vi som beboere av «verdens peneste og største småby» bare godta investorers krav og ønsker? Er ikke kommunens innbyggere berettiget til å ha en mening om hvordan byen vår skal se ut? Lar vi oss for lett besnære av at “storhøggerta” vil investere i byen vår uten at vi selv får være med å lage premissene for utbyggingen?

I prosessen frem mot den nye byplanen druknet debatten om de store utviklingslinjer i støyen rundt Ringnes-hotellet. Kanskje trenger vi en ny «Lamholmen-aksjon» som får oss til å stoppe opp og tenke på det som skulle vært debattert i byplanen, - hvordan vi tar vare på Svolværs identitet og samtidig utvikler byen, gjennom spørsmål som:

  • Er det så lurt bygge skyskrapere i «småhus»-bebyggelse?
  • Er det så smart å skape nye trafikale utfordringer i områder som burde være forbeholdt fotgjengere?
  • Burde vi heller samla alle høyhus i et område og lage en ny bydel for de hyperurbane? For eksempel på Vorsetøya?
  • Hvordan holder vi byen åpen mot fjell og hav?
  • Og hva får innbyggere og besøkende til å trives i byen vår?
  • Må vi hente fram malingskostene pånytt?

Kommentarer til denne saken