Tirsdag ble kabelvågværingen Allan Ellingsen (Frp) utnevnt til statssekretær i Samferdselsdepartementet. Ellingsen har, tross ung alder, lang fartstid i politikken. Han har sittet to perioder i kommunestyret i Vågan, fire perioder på fylkestinget, og er inne i sin andre periode i bystyret i Bodø hvor han nå er bosatt.

I intervju med Lofotposten tirsdag, var Ellingsen tydelig på egen motivasjon for å ta jobben. Å få styre samferdselspolitikken er nummer en, det andre hovedpunktet er at han selv over tid har sett behov for flere fra nord i regjeringen. Ellingsen trekker også fram mange av de spennende samferdselsprosjektene i Nordland som noe av det han gleder seg til å jobbe med, deriblant Veipakke Lofoten og flyplass-struktur.

Samferdsel er et tema som er viktig, og engasjerer i Lofoten. At en lofoting, med god kjennskap til Lofotens styrker og utfordringer, nå skal være med og styre landets samferdselspolitikk er spennende. Som en del av ledelsen i samferdselsdepartementet skal han selvsagt ha fokus på samferdsel i hele landet. Vi må samtidig kunne forvente at Ellingsen tar med seg lokalkunnskapen inn i regjeringskvartalet.

Lofoten er inne i en drivende utvikling på mange områder. Våre to primærnæringer, fiskeriene og turismen, går godt. Dette ble sist synliggjort ved framleggingen av Indeks Nordland tidligere denne måneden, hvor Lofoten topper næringsbarometeret i målingen mot de øvrige regionene i Nordland. Men veiene våre er ikke dimensjonert for at de store vogntogene med fisk og turistbussene skal møtes på smale vinterveier. Eller den store trafikken vi har i sommermånedene når turistene for alvor inntar veiene.

Veipakke Lofoten ligger inne i Nasjonal Transportplan, men er ikke prioritert før i andre del etter 2024. God infrastruktur er en nøkkelfaktor for videre vekst i Lofoten. En innkorting mellom Leknes og Svolvær vil også gi bedre grunnlag for felles bo- og arbeidsregion, som er viktig i samferdselspolitikken.

Etter valget i 2013 gikk Hugo Bjørnstad av som statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet, samtidig som Lillian Hansen ikke ble renominert etter å ha sittet på Stortinget fra 2009–2013. Dermed var Lofoten uten representasjon på Stortinget for første gang på svært mange år, og hadde heller ingen i regjeringsapparatet. Selv om de folkevalgte representerer sitt fylke, og en statssekretær skal se hele landet, skal man ikke undervurdere betydningen av å ha folk med hjerte for Lofoten, og ikke minst kunnskap om regionen, i maktens korridorer. Uten lokale politikere som tar steget opp i rikspolitikken, kan veien fra Lofoten til løvebakken virke enda lengre.

I 2017 ble også Jonny Finstad (H) og Mona Fagerås (SV) valgt inn på Stortinget. Finstad sitter i posisjon, og Fagerås i opposisjon. I høst ble også tidligere Hadsel-ordfører Kjell-Børge Freiberg olje og energiminister, etter at også han ble valgt inn på Stortinget høsten før. Og nå inntar altså Allan Ellingsen en svært viktig posisjon, ved samferdselsminister Jon Georg Dales bord. Det betyr at regionen har flere til å tale våre saker enn hva vi har hatt de siste årene. Det bør gi rom for både optimisme og forventninger.

Det blir spennende å følge den ferske statssekretæren på veien videre.