Elevene hørte huldra spille i steinen

GOD PLASS: Emilia og Charlotte er inni hullet som huldra grov ut. De andre venter på tur. Alle foto: Kai Nikolaisen

GOD PLASS: Emilia og Charlotte er inni hullet som huldra grov ut. De andre venter på tur. Alle foto: Kai Nikolaisen

Artikkelen er over 3 år gammel

1. til 4. klasse ved Ballstad skole fikk fredag svaret på hvorfor det er et stort hull i en stor stein ved Reine gård. De fikk også høre den som hadde gravd hullet spille musikk.

DEL

Reine gård ligger idyllisk til under Skottind og mellom Lågvatnet og Sjyvatnet på Ballstad.

Gården har i generasjoner tilhørt familien til Brita Arctander Rist som er født og oppvokst på gården. Hun og mannen Frank har tatt vare på gården som i dag fram står som et lite lokalhistorisk museum.

Storfint besøk

Fredag fikk de storfint besøk av elevene ved 1. til 4. klasse ved Ballstad skole.

–Vi er veldig glad for at Britaog Frank vil ta imot oss. Gjennom denne turen er vi innom flere fag, gym, samfunnsfag, historie og norsk. Det er også viktig at ungene får se hvordan det var å leve på Ballstad for mange år siden, sier lærer Lisa Arctander i det vi gir oss i vei opp til Reine gård.

Troll under brua

Lisa legger ikke skjul på at det er en ting som hun og ungene lurer veldig på.

–På gården er det en stor stein med et stort hull inni. Jeg vet ikke historien bak hullet, men det har Brita lovet å fortelle, sier Lisa mens noen av ungene har stoppet på en liten bru.

–Jeg tror det bor et troll her, sier en av jentene.

–I så fall så er trollet ikke hjemme nå, kommer det fra en av guttene.

Vannbæring

På tunet på Reine Gård får ungene en innføring i hvordan det var å bo her i gamle dager.

–Her bodde det mange mennesker og de levde av det gården kunne gi, i tillegg til fiske. Vi måtte alle hjelpe til på gården, sier Brita og viser fram et børtre.

–Dette ble brukt til å bære vann fra vatnet og til gården. Alt vannet som ble brukt ble båret i bøtter på et slikt børtre, sier Brita.

–Damene slapp vel å bære vann, spør Charlotte.

–Nei, siden mennene ofte var borte på fiske måtte både damene og ungene bære vann, svarer Brita mens ungene får prøve børtreet.

–Det var ganske lett, sier Henrik men da Brita forteller at de måtte gå langt med fulle bøtter så går det opp for Henrik at det er litt lettere å gå i kranen etter vann.

–Glad vi har strøm

Brita viser ungene også hvordan klær ble vasket før vaskemaskinen kom.

–Dette er et strykejern. Vi hadde ikke strøm så derfor ble denne steinen varmet i ovnene og satt inn i strykejernet, forklarer Brita.

–Oi, jeg er glad for at vi har strøm og vann i huset, kommer det fra en av jentene.

Brita og Frank har innredet stabburet som et lite museum.

Her finnes både de trekantete melkekartongene og andre ting fra tidligere tider.

Etter en omvisning så tar Brita og Frank de 53 elevene ned til Lågvatnet. Her ligger det en stor stein. Det er et stort hull i steinen og inne ser det ut som en håndflate.

Hulder

Brita kan fortelle at hun vet hvem som laget hullet.

–For mange, mange år siden bodde det noen vesener oppe i fjellet. De så ut som mennesker, men hadde hale. En gutt som bodde på gården traff en dag en jente som han syntes var så flott. De begynte å treffes og ble kjærester. Til slutt bestemte de seg for å gifte seg. Det ble stelt i stand bryllup og alle syntes brura var så flott. Plutselig er det en som ser at hun har en hale som stikker ut av brudekjole, og roper; Det er en huldrer. Huldra løper av gårde og ned til denne steinen, forteller Brita til, en svært lydhør forsamling.

–Da resten av folket kommer ned til steinen er hun borte og det er bare hullet igjen. De så henne ingen plass, men plutselig hørte de musikk fra steinen og det var huldra som spilte, fortsetter Brita mens ungene er helt trollbundet.

–Vet der hva? Av og til kan vi høre huldra spille, sier Brita og ber ungene lytte.

Hørte huldra spille

Plutselig kommer det vare, vakre toner ut av steinen og flere av ungene kryper godt inn til de voksne. Det kommer ikke en lyd fra de 53 ungene så lenge huldra spiller.

Artig og spennende

Etterpå får ungene krypene i hullet som har god plass til to.

–Artig og kjempespennende. Litt rart at en dame skal ha klart å grave dette stor hullet med bare nevene, sier Charlotte og Emilia.

–Kjempeartig å være her og det er kjempegod plass, her kommer det fra Trym.

– Dette har virkelig vært en kjempedag. Elevene har lært en masse og det har sannelig også vi voksne, fastslår Lisa Arctander mens gjengen begir seg opp til Lågvatnet der lunsjen skulle inntas.

Brita og Frank syntes det var stas med besøk.

– Vi synes det er gøy å få vise fram gården og ikke minst fortelle historien slik at den ikke går i glemmeboken, sier Brita og Frank Rist som ga de 53 ungene og lærerne, samt en journalist, en flott og lærerik dag.

Send inn tekst og bilder «

Lofotposten vil fortelle om smått og stort i Lofoten, men vi rekker ikke over alt. Har vi gått glipp av noe? Du kan bidra her!

Artikkeltags