Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å redusere sine klimagassutslipp med minst 55 prosent innen 2030[LSD1] . Fordi jordbruk står for ni prosent av utslippene, har norske bønder forpliktet seg til å ta sin del av utslippskuttene. Det er metangass fra fordøyelsen til sau og ku og lystgass fra gjødsel og myrjord som er jordbrukets største utslippskilder.

En kraftig reduksjon i disse utslippene i Nord-Norge er vanskelig å oppnå uten å legge ned gårdsdrifta. De nordnorske forholdene gjør at mesteparten av jordbruksarealet her er best egnet til å dyrke gras til sau og ku. I tillegg er mye av den dyrka jorda tidligere myr.

Kravet om reduserte klimagassutslipp i kombinasjon med målet om matproduksjon i hele landet utgjør derfor et dilemma for nordnorske bønder. Et ensidig fokus på utslippstall virker demotiverende når de skal ta sin del av utslippsreduksjonen med utgangspunkt i de arealene de har og hva de kan produsere.

Nord-Norge har store arealer hvor det kan produseres fôr til sau og ku som blir til mat av ypperste kvalitet, uten at det går utover produksjon av matvekster. Landsdelen har også noen av de beste utmarksbeitene i Norge.

Klimagassutslippene fra jordbruket beregnes gjennom det kommunale klimagassregnskapet, samt på gårdsnivå ved hjelp av Landbrukets klimakalkulator. Utfordringen er at disse beregningsmodellene bare i liten grad tar hensyn til lokale dyrkingsforhold. For eksempel er karbonlagring i utmarksbeite per i dag ikke inkludert i klimaregnskapet.

Utfordringene med klimaregnskapet for nordnorske bønder danner bakteppet for prosjektet «Arktisk klimaregnskap», som Norsk landbruksrådgiving (NLR) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har gjennomført. Gjennom prosjektet er noen av de spesielle utfordringene med beregning av klimagassutslipp fra nordnorsk jordbruk synliggjort, samtidig som det er pekt på nye muligheter og løsninger.

Utgangspunktet var om de spesielle driftsforholdene i nord kan bli bedre hensyntatt i klimaarbeidet ved å ta i bruk arealdata fra jord- og vegetasjonskartlegging.

Jord- og vegetasjonskartleggingen er to nasjonale kartleggingsprogram som NIBIO har hatt ansvaret for i mange år. Jordkartleggingen beskriver jordegenskapene som er viktige for jordbruk på innmark. Vegetasjonskartleggingen beskriver hvilke plantearter, voksevilkår og beitekvalitet som finnes i utmarka. Innsamlede data fra begge kartleggingsprogram resulterer i ulike kart som er fritt tilgjengelige på nett.

Vestvågøy kommune i Nordland er den kommunen i Nord-Norge som har best tilgang på arealdata fra jord- og vegetasjonskartlegging. Her viste data fra jordkartleggingen blant annet hvor det finnes myrjord og hvilke naturlige dreneringsegenskaper jordbruksjorda har. Dette er kunnskap som er viktig i klimasammenheng.

Data fra vegetasjonskartleggingen i Vestvågøy viste at karbonbinding i utmark veide opp for opptil 22 prosent av beregnet utslipp fra innmark. Om det skal settes opp et klimaregnskap for nordnorsk jordbruk, så bør alle aspekter ved drifta være inkludert – også bruk av utmarksbeite. I deler av Nord-Norge ligger mye utmarksbeite i områder der gjengroing resulterer i lite produktiv skog. I slike områder kan beiting være mer positivt for klimaet enn om arealene skulle vokse til med skog.

Undersøkelsen i Vestvågøy er et godt eksempel på hvordan data fra jord- og vegetasjonskartlegging kan gjøre klimaarbeidet mer lokalt relevant. I fremtiden kan disse dataene også gjøre klimaregnskapet mer presist. Selv om et mer presist klimaregnskap kan komme til å se enda verre ut for noen områder, vil lokale arealdata og mer presise beregninger kunne øke tiltroen til beregningsverktøyene.

Bruk av lokale arealdata kan tydeliggjøre de lokale utfordringene OG ressursene. På den måten blir det lettere å få synliggjort handlingsrommet - hvilke klimagassutslipp som kan reduseres med tiltak og hvilke man bare må leve med hvis man ønsker å opprettholde jordbruk i nord.

Dersom målet med klimaarbeidet er nullutslipp, betyr det kroken på døra for deler av nordnorsk jordbruk. Bærekraftig arealbruk handler imidlertid om mer enn klimagasser – også matsikkerhet, kulturlandskap, bosetting, økonomi og sosiale forhold hører med. Om vi ønsker å opprettholde alt dette er vi nødt til å godta noe klimagassutslipp.

En bærekraftig klimapolitikk må innebære at den nordnorske bonden både kan utnytte de naturgitte ressursene, og samtidig minimalisere utslippene ut fra de forutsetningene de har. Dette krever kartlegging av jord- og beiteressurser og mer kunnskap om utslipp og tiltak på dyrka myr.

[LSD1]https://miljostatus.miljodirektoratet.no/miljomal/klima/miljomal-5.2

Dorothee Kolberg, forsker i NIBIO; Are Johansen, rådgiver i NLR Nord Norge og Finn-Arne Haugen, avdelingsleder i NIBIO i Tromsø