Barnas digitale verden

– At foreldre med barn i samme klasse eller omgangskrets snakker sammen om spill og sosiale medier, på samme måte som innetider, er viktig for barnas sosiale miljø, skriver Marianne S. Kielland i denne kommentaren.

– At foreldre med barn i samme klasse eller omgangskrets snakker sammen om spill og sosiale medier, på samme måte som innetider, er viktig for barnas sosiale miljø, skriver Marianne S. Kielland i denne kommentaren. Foto:

DEL

Lofoten på en lørdag Med høsten følger starten på nytt skoleår, og deretter foreldremøter. Foruten informasjon om barnas skolehverdag og praktisk info, kommer det ofte opp viktige temaer til diskusjon på slike møter. Som bruk av mobiltelefon, sosiale medier, dataspill og andre tilgjengelige digitale muligheter. Stadig får ny teknologi innpass i våre barns oppvekst.

På skolen er det etter hvert relativt vanlig med mobilforbud. Disse skal være plassert i låste skap eller sekken i skoletiden. Men lærerne ser og hører mye om barnas digitale vaner og uvaner, og oppfordrer gjerne foreldrene til å snakke om dette sammen. Uheldige episoder skjer. At digital bevissthet adresseres allerede fra 1. klasse, kan virke tidlig. Men det er nødvendig, og en viktig vekker og bevisstgjøring for mange av oss. At det er farer og feller for barn som skal lære seg å navigere i den digitale verden, er hevet over enhver tvil.

At foreldre med barn i samme klasse eller omgangskrets snakker sammen om spill og sosiale medier, på samme måte som innetider, er viktig for barnas sosiale miljø. Men dette er et sammensatt og utfordrende tema, og ikke så sort/hvitt som man noen gang kan få inntrykk av når temaet kommer opp. Mitt inntrykk er at det ofte er den enkle løsningen som kommer først på bordet. Å forby. Det være seg spill, sosiale medier eller bruk av mobiltelefoner.

Nei, jeg skal ikke påstå at et forbud alltid er enkelt. Det vet alle foreldre som har prøvd at det ikke nødvendigvis er – når «alle andre» får lov. Det kan kreve sterke foreldre å stå imot. Et forbud kan også være en effektiv måte å utsette digital eksponering på, frem til barnet er modent nok til å spille for eksempel «Fortnite» eller håndtere «Tik Tok».

Men i noen tilfeller tror jeg også vi foreldre må erkjenne at det å forby kan være et utslag av vår egen manglende vilje - eller evne - til å sette seg inn i barnas digitale hverdag, hvor det er spennende muligheter på alle kanter. Det er en kjennsgjerning at det er «enkelt å frykte det man ikke forstår», og mange voksne kan nok kjenne på at man ikke strekker til i denne sammenheng.

Barns digitalitet er et komplekst og vanskelig tema – både for barna og oss voksne. Alle barn er ikke like. Selv om barna er like gamle, kan det være ganske store forskjeller både på modenhet og hvordan man lærer. Derfor er det ikke en selvfølge at det som er naturlige grenser i en familie, er like naturlig i en annen.

Den digitale arenaen kan også være viktig for mestring - en arena å lykkes på. For andre igjen er det til stor hjelp å kunne bruke noen av de mange spillene en kan laste ned på et nettbrett når det skal læres å regne, lese og skrive. For mange barn går dette lettere når det oppleves som en lek.

Gaming har kanskje fått et litt ufortjent dårlig rykte? Medietilsynets har laget en egen informasjonsbrosjyre om spill, og hvordan vi som foreldre kan snakke med barna våre om dette. I denne skriver de blant annet at «mange barn og unge spiller mye, men for de færreste utvikler spillingen seg til et problem». Når vi voksene diskuterer spill er likevel fokuset ofte på voldelighet, frykt for spilleavhengighet og inaktivitet hos barna. Men spill kan også ha mange positive effekter. Mange som spiller får for eksempel god drahjelp i engelsk. Ifølge barn- og medieundersøkelsen til Medietilsynet for 2020, mente 70 prosent i alderen 9-18 år at gaming bidrar til at de blir flinkere i engelsk.

Ulike familier har også ulike behov, for eksempel for bruk av mobiltelefon. For mange er det utenkelig å gi en 7-åring mobil. Men for et barn med skilte foreldre, kan mobilen være viktig for å holde kontakten med den av foreldrene man i øyeblikket ikke er sammen med. Ifølge Medietilsynets siste undersøkelse har 87 prosent av alle barn alder 9-10 år mobil.

Aldergrenser på spill og apper er noe som ofte er gjenstand for diskusjon. Skal aldersgrensen følges slavisk, eller er det rom for å bruke skjønn?

Aldersgrenser på spill og apper er anbefalte grenser, som er noe annet enn juridiske grenser (som for eksempel gjelder på kino). Så lenge det er snakk om anbefalte grenser, er det til syvende og sist opp til foreldrene om barnet skal ha lov til å laste ned en app eller spille et spill.

På barnevakten.no påpekes det på både fordeler og ulemper ved å følge aldergrensene. Blant fordelene er det at aldersgrense er en enkel regel å forstå for barna, og at man reduserer faren for at barna blir skremt eller kommer over destruktive spill.

Ulemper kan være at man går glipp av lek og samvær med andre barn. For mange barn er gaming blitt en viktig sosial arena, og deltakerne snakker ikke bare sammen om det som foregår på skjermen der og da. Med spill følger også ord og utrykk som de som er med lærer seg, og bruker i andre sammenhenger. Med andre ord, er man ikke med går man glipp av mye. Utenforskap i den digitale verden er blitt en helt reell utfordring, både sosialt og kunnskapsmessig. Dette er en vanskelig avveining for mange foreldre.

Enten man heller den ene eller andre veien, tror jeg nøkkelen er at vi foreldre må tørre å engasjere oss i barnas digitale liv. Jo tidligere man tar grep, jo bedre. Vi som er voksne må sjekke ut og sette oss inn i hvordan ting fungerer, for så å kunne vurdere om poden er stor nok til å kunne håndtere innholdet i ulike spill og kanaler. Barna lærer nettvett og god dømmekraft gjennom at vi som er voksne følger opp, og følger med. Det holder ikke å lage regler.

Det må også snakkes med barna om hvilke farer som kan lure der ute. Man kan ikke gjenta for mange ganger at man aldri skal sende fra seg nakenbilder, eller at alle man møter i sosiale medier ikke nødvendigvis er den de gir seg ut for å være. Vi må fortelle at det på nett finnes falske nyheter, og at man må være kritisk til hvem som er avsender av informasjonen vi mottar. For å nevne noe. Lista over aktuelle temaer når godt nettvett skal læres er lang.

Det finnes mange måter å kontrollere og begrense bruk av mobiler, apper og spill på for oss som er foresatte. Alle barn har ikke like behov, men alle har behov for klare rammer og grenser. Derfor er det ikke om barna skal bruke digitale muligheter vi bør diskutere. Det er hvordan barna kan slippe til innenfor trygge rammer vi bør diskutere.

Korona-situasjonen gjør fort denne høsten enda mørkere og lengre, det kan bli mange kvelder på sofaen og lite sosialt i kalenderen. Om ikke annet blir det kanskje da tid til å sette seg ned med nettbrettet, mobilen eller Playstation – og bli bedre kjent med barnas digitale verden?


Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken