Osanstua barnehage laget julesylte fra grunnen av

Både Hine, Mohammed, Eline, Iver, Ruth og Grace er stolte etter at to ferdige julesylter er klar for koking.

Både Hine, Mohammed, Eline, Iver, Ruth og Grace er stolte etter at to ferdige julesylter er klar for koking. Foto:

Ungene i Osanstua barnehage klarte brasene, nemlig å lage julesylte fra grunnen av sist onsdag.

DEL

De seks førskolebarna er kun fire år gamle, men allerede godt på vei til å lære seg kokkekunster som mange voksne ikke kan.

For i Osanstua barnehage har man en gang i uken det som kalles matgruppe, der ungene i hvert enkelt årskull sammen lærer å lage mat fra grunnen av. Det betyr matgruppe en gang hver i måneden.

Man har delt barna inn i fire matgrupper, og onsdag var det fireåringene Hine, Mohammed, Eline, Iver, Ruth og Grace som sammen med barnehageassistent og utdannet kokk Ingunn Elverland Haugnes skulle lage julesylte.

To stykker med sidekjøtt fra gris, nellik, muskatnøtt, ingefær, salt og pepper, og sist men ikke minst gelatinpulver, lå klart da ungene kom inn for å lære seg dette.

Men først var det vask av hender, og så ta på forkle, og selvsagt synge sangen om grisen med krøllet hale. Så startet alvoret, og man fikk både ta og lukte på råvarene og lukte på de forskjellige krydderne før selve produksjonen startet rundt bordet.

Prosessen både med å skjære opp råvarene, blande krydder, og krydre kjøttstykkene hører med. Å gni krydderblandingen godt inn i kjøttet er viktig, fikk de lære. Deretter var det å binde opp julesylta med hyssing før den skulle ligge og godgjøre seg innen den kokes og kan spises på julelunsjen til barnehagen, der alle barna samles.

Forrige uke var matgruppa med femåringene samlet til dyst, og da ble det sydd kjøttruller. Også disse saltes, kokes og presses slik at de er klare til julefrokosten.

Ingunn sier det er viktig å la ungene selv få ta på og lukte på råvarene, enten det er fisk eller kjøtt. Man må bli vant til dette, selv om noen er veldig skeptiske i starten.

Tidligere har man tatt vare på rester av brunost, som er frosset ned og tatt fram igjen for å lage prim av. Dette for å lære ungene at matsvinn er fy, og at rester også kan være gode råstoffer.

Man har også hatt fisk som ungene har lært å gjøre til, og filetere. Ungene er blitt veldig flinke, og man lærer seg bordskikk ved å ha innført buffé på lunsjen, der også toåringene får hente seg mat selv. Å ikke bruke fingrene på pålegget, men bruke gaffel eller skje, er ting de lærer.

De får også være med og lage maten til buffeten de spiser.

– Det er lov å ikke like, men ikke å si nei til å delta. Og renslighet og bordskikk og andre sosiale ferdigheter utvikles stadig. De lærer også gamle mattradisjoner, og bilder og tekst legges ut på ei lukket facebookside slik at foresatte til ungene også kan følge med, og sjekke oppskrifter, sier Ingunn.

Ruth og Grace sikrer at krydderblandingen masseres godt inn i sidekjøttet på julesylta.

Ruth og Grace sikrer at krydderblandingen masseres godt inn i sidekjøttet på julesylta. Foto:

– Disse ungene tror ikke lenger at kjøttdeig og prim kommer fra butikken, for de har lært å lage dette fra grunnen av. Man har også plantet potet som ble høstet i september, så ungene lærer alt ved selv å delta, sier hun til Lofotposten.

Kokk og barnehageassistent Ingunn Elverland Haugnes med de to ferdige julesyltene som fireåringene fikk lage onsdag på mattimen i Osanstua barnehage.

Kokk og barnehageassistent Ingunn Elverland Haugnes med de to ferdige julesyltene som fireåringene fikk lage onsdag på mattimen i Osanstua barnehage. Foto:

Artikkeltags