Lofotkommune stevnes for millionbeløp: Barnevernet nekter foreldrene å snakke morsmål med barna

I utkastet til stevning til Oslo tingrett kreves Flakstad kommune og staten for totalt 1,5 millioner kroner i oppreisning.

 Bakgrunnen for saken er at et utenlandsk foreldrepar ble fratatt omsorgen for sine tre eldste barn. Når foreldrene har hatt samvær med de tre barna, skal, ifølge stevningen, barnevernet ha nektet foreldrene å snakke morsmål med ungene.

– Barna er i ferd med å miste sitt morsmål, og dermed også en vesentlig del av sin identitet og kultur. Å nekte familien å snakke sitt morsmål er et brudd på diskrimineringsloven, og i strid med den internasjonale barnekonvensjonen og FNs menneskerettskonvensjon, mener advokat Fridtjof Piene Gundersen, som representerer foreldrene.

– Preventivt

Han har nå stevnet Flakstad kommune og staten for Oslo tingrett. I stevningen trekker han også fram ankebehandlingen i fylkesnemnda av avgjørelsen om å frata foreldrene omsorgsretten. Fylkesnemnda brukte en tolk fra et naboland til foreldrenes fødeland. Faren behersker norsk såpass bra at han oppdaget feil oversettelse til norsk av konas forklaring.
– Bruk av ukvalifisert tolk er brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen, sier Gundersen.
De tre barna har ikke brukt foreldrenes morsmål siden de ble flyttet i fosterhjem. I stevningen krever advokaten på vegne av foreldrene at de tre barna skal gis morsmålsundervisning.
Ifølge Gundersen kritiserer fylkesnemnda i sitt vedtak foreldrene for ikke å ha lært seg bedre norsk, og at foreldrene «ikke ser barnas behov for å kommunisere på et felles språk.
– Denne familien har allerede et felles språk, nemlig morsmålet, påpeker advokaten.
- Det er oppsiktsvekkende at en fylkesnemnd med fagfolk ikke innser det. Når barn tas fra innvandrerforeldre må de få anledning til å lære seg morsmålet dersom foreldrene ønsker det. Det handler om å kunne kommunisere på et felles språk, og å kjenne sin opprinnelse, kulur og identitet. I et fritt og demokratisk samfunn forutsettes det at familiemedlemmene tillates å kommunisere på sitt morsmål, sier Gundersen.
 

Flakstad kommune er saksøkt for å nekte foreldre og barn snakke morsmålet. I stevningen kreves Flakstad kommune og staten for til sammen en million kroner i oppreisning.
I tillegg kreves at staten betaler ytterligere 500.000 kroner i oppreisning knyttet til behandlingen i fylkesnemnda.
Hvilke vurderinger ligger bak millionkravene til kommune og stat?
– Kravenes størrelse er basert på blant annet EUs direktiv mot rasediskriminering. EU-domstolens praksis når det gjelder oppreisningsbeløp er at de skal være så høye at de virker preventiv, og få andre til å skjerpe seg, sier Fridtjof Piene Gundersen.

Avventer råd

Rådmann i Flakstad, Erling Sandnes, bekrefter at kommunen er stevnet for tingretten i Oslo. Han ønsker ikke å kommentere innholdet i anklagen. Han viser til at kommunen har bedt om juridisk bistand fra kommunenes interesseorganisasjon, KS.
– Vi avventer tilbakemelding. Vi regner med å få råd i saken ut på nyåret, sier Sandnes.
Heller ikke leder i fylkesnemnda, Arnstein Antonsen, kan kommentere saken.
– Vi har taushetsplikt. Den er vi bundet av.
Generelt i slike saker, hva vil ligge bak en avgjørelse i nemnda om at de som har tilsyn med samvær mellom barn og foreldre skal nekte at samtalen foregår på morsmål?
– Generelt kan det nevnes at barneverntjenestene i kommunene må legge til rette for at foreldre og barn kan ha samvær med tolk når det er behov for det. Hovedpoenget er at foreldre og barn skal ha en god og positiv opplevelse sammen, og barneverntjenesten har ansvaret for å legge til rette for det. I enkelte tilfeller kan fylkesnemnda vedta tilsyn under samværene. Tilsyn kan være begrunnet i flere forhold, blant annet risiko for uheldig påvirkning av barnet, for vold eller for andre skadelige handlinger mot barnet. I slike tilfeller er det viktig at tilsynspersonen oppfatter hva som blir sagt mellom barn og foreldre. Da er det også viktig at tolk er til stede, sier Antonsen.