Ifølge Matvett er innholdet viktigst, ikke datostemplingen. For Nordland Senterparti er det viktigere med en forpliktende opptrappingsplan for norske matprodusenter enn at vi lovfester en dato som vi ikke kan overholde. Etter årets jordbruksoppgjør ser vi en ny politisk kurs trengs. Vi har mange ønsker, og vår plan for landbruket i Norge vil vi forsøke å belyse.

Vil vurdere tallgrunnlaget
Ved alle jordbruksoppgjør har kravene til effektivisering økt. For å møte disse har flere i næringen investert i maskiner og bygg. Staten har puttet store deler av effektiviseringsgevinsten i egen lomme ved å redusere rammen. Hvorfor? Begrunnelsen er enkel. Bonden har blitt mer effektiv.

Tallgrunnlaget som legges fram må fremover i større grad ha sitt utgangspunkt i bondens reelle inntekt. Forutsetningen for økt effektivitet er stor kapitalinnsats. Hittil har ikke den innsatte kapitalen hatt mål om avkastning. Denne må bli målsatt, og inngå i jordbruksoppgjøret slik kravene til effektivitet og mål på årsverksinntekt gjør.

De nye teoretiske modellene tar ved hver endring opp flere forutsetninger og regneoperasjoner. Modellene fjerner seg stadig mer fra de korrekte tallene, og viser ikke den reelle inntektsutviklingen bonden har. Mye av utgiftene går til jordleie som betales til grunneiere utenfor næringen, og kvoteleie som betales ut til eiere som har gått ut av næringen. Denne utgiften må legges inn som en kostnad, og ikke fremstilles som et vederlag som utbetales til næringsutøverne.

Varsler egen plan for velferdsordninger i jordbruket

For å gi bonden en god fremtid vil vi også sikre trygge velferdsordninger. Spesielt i forhold til ordninger for avløsning ved ferie, sykdom og fødsel. I dag må bonden leie inn avløser ved ferieavvikling. Dette får man tilskudd til, men kun opp til en viss sum hvert år. Denne summen må økes. Videre kan det ta opptil 1,5 år etter man leide inn avløser frem til tilskuddet utbetales, og i mellomtiden må bonden dekke kostnaden av egen lomme. Det fører til at mange bønder ikke tar ut ferie i det hele og det store.

Tilskuddet burde utbetales direkte, gjerne gjennom avløserlagene. Slik kan bonden vurdere om han har råd til å ta seg fri. Ved årets oppgjør var ikke økningen i takt med inntektsutviklingen til avløserne. Det førte til en svekking av ordningen. Senterpartiet vil gå i dialog med næringen om hvordan vi kan utbedre velferdsordningene for jordbruket, og legge fram egen plan til neste års jordbruksoppgjør.

Inntektsgapet skal tettes
I dag er det ikke økonomisk likestilling i jordbruket, dette er noe som må endres for å gjøre yrket attraktivt for den neste generasjonen. Tettingen av inntektsgapet må skje på en måte som sikrer at de andre målene for jordbrukspolitikken, som for eksempel jordbruk i hele landet og mangfoldet av gårdsstørrelser, blir oppnås. Tidshorisonten for dette og andre yrkesgrupper skal ligge på 4-6 år. Senterpartiet vil derfor ha en forpliktende og tidfestet plan for økonomisk likestilling i jordbruket.

Nye pakker for økt produksjon og selvforsyningsgrad
For å kunne opprettholde og øke selvforsyningsgraden i Norge, er det viktig at man bruker tilgjengelige ressurser. Norge er et land med stor variasjon i landskapet med både fjorder og fjell. Hvis vi skal klare å øke selvforsyningsgraden, må vi føre en politikk hvor man kan drive med landbruk i hele Norge. På lengre sikt vil vi få bedre jordforhold, og bedre økonomi. Det er derfor viktig at det opprettes en investeringspakke hvor selv små bruk får muligheten til å kunne investere i drifta. Det er høyst nødvendig å styrke økonomien i primærproduksjonen.

I dag gis det en flat prosentsats av kostnadsoverslaget for alle bruksutbygginger, for Nordland sin del er den på 25% opp til maksimalt to millioner i investeringsstøtte. Vi ønsker at bruksutbygginger inntil 50 melkekyr får 25% tilskudd, inntil 35 melkekyr gis støtte på 35%, og inntil 25 melkekyr gis støtte på 50% av kostnadsoverslaget. Rammen til Innovasjon Norge må økes for å opprette en investeringspakke. Et slikt løft i investeringsvirkemidlene vil gi god effekt, og føre til større utnyttelse av gras og beiteressurser. Dette vil være med på å gi framtidstro, lønnsomhet og redusere andelen importert kraftfor.

Nordland Senterparti vil derfor jobbe for en opptrappingsplan, og en investeringspakke som er innrettet slik at alle norske melkebruk kan oppfylle løsdriftskravet som kommer i 2034. Senterpartiet vil også utarbeide en opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser. Derfor foreslår vi at det skal settes mål om en selvforsyningsgrad, korrigert for import av fôr, for norske jordbruksmatvarer på 50 prosent innen utløpet av 2026.

En ny rovdyrpolitikk

Senterpartiet vil opprettholde utstrakt beitebruk og annen utmarksbruk i hele landet. Dagens forvaltningsregime i beiteområdene legger for mye vekt på dokumentasjon av skader, og søk etter drepte beitedyr. Søkelyset må vris mot uttak av skadevolder. Dyreeier må ha full erstatning og kun fratrekk for historisk normaltap. Skal dette bli virkelighet må politikken endres og bygges på prinsippene om klare bestandsmål, lokal forvaltning, effektive uttak og full erstatning for rovdyrskader.

Den samiske reindrifta opplever et rovdyrpress som truer hele næringskulturen. Det er avgjørende at det raskt blir iverksatt tiltak som sikrer drifta i hele landet, spesielt i de mest utsatte områdene. Forebyggende uttak av rovdyr er særlig viktig forut for kalvingsperioden. For å lykkes med den todelte målsetningen i rovviltpolitikken, må forvaltningen bygge på god kartlegging av rovdyrbestandene. Det er store avvik mellom forvaltningens tall, observasjoner i felt, og det beitenæringa rapporterer av rovviltaktivitet.

Erfaringer viser at rovviltforlikene ikke blir fulgt opp i praksis. Rettspraksis fra saker der beitenæringene har vunnet frem følges heller ikke opp av forvaltningen. Dette skaper uro og konflikter rundt norsk rovviltpolitikk. I den todelte målsettingen for norsk rovdyrpolitikk må hensynet til rovvilt avveies opp mot hensynet til beitenæringene, og det biologiske mangfoldet som er avhengig av beiting. Senterpartiet ønsker en strengere forvaltning av norske rovviltbestander av hensyn til utmarksnæringer og lokalbefolkningen i store deler av Norge.

Startpakke for unge bønder
Neste generasjon ønsker vi skal klare å ta over drifta på gårdene. Noe mange vil selv også slik at de kan produsere rene og sikre produkter som selges i hele landet. Dessverre strekker ikke økonomien til siden mange driftsbygninger er tungdrevet eller utslitt. For å tilstrebe kravene melkeprodusentene blir pålagt må det opprettes en investeringspakke både for å beholde flest mulig i næringen, samt gi større mulighet for at unge bønder kan satse på melkeproduksjon.

En annen utfordring som en investeringspakke kan bidra til å løse er å gjøre det enklere å gjennomføre kjøp av eiendom. Vi så 24.juni i AN, at bonde Per Ivar Laumann ikke får solgt bruket. Det er mange unge som er interesserte, men egenkapitalen ikke strekker til, og at bankene ikke vil gi lån når egenkapitalen er for lav. Det er vanskelig for unge bønder som vil drive gårdsbruk å investere i eiendommer på det åpne markedet. En økonomisk, men også en startpakke i form av god rådgivning vil være en av tiltakene for å kunne rekruttere flere ungdommer til landbruket.