Debatten i kommunestyret i Vestvågøy om veikartet for «Lofoten – De grønne øyene 2030» avdekker at klima- og miljøsatsingen ikke har krøpet under huden på politikerne. Selv om de fleste roste intensjonen og målet om å bidra til å redusere klimagassutslipp, etterlyste flere en mer tilgjengelig og språklig lettfattelig kommunikasjon om mål og hensikt med grønnvaskingen av regionen.

Nå skal det sies at klimasatsingen er relativt ny. Den ble lansert i februar 2020, rett før koronapandemien førte til perioder med nedstenging av landet. Det har kanskje hemmet en mer utadrettet dialog med innbyggere og næringsliv.

Samtidig er dette nybrottsarbeid, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Hva forventes det av oss som lofotinger? Skal vi endre tankesettet, skrote dieselbilen, bruke mindre bil og mer offentlig transport?

« ... legger til rette for at Lofoten når målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2030. Lofoten De Grønne Øyene 2030 (DGØ) skal være en tiårig vekststrategi for Lofoten som svarer ut regionale, nasjonale og internasjonale klimamål og sørger for en grønn og bærekraftig vekst for kommunene i Lofoten», heter det i veikartet.

Hvorfor skal et land med vel fem millioner innbyggere, og som har en promille av verdens utslipp, være i førersetet for å kutte? Og hvorfor skal en region med 24.600 innbyggere være i førersetet nasjonalt?

Når man har lest veikartet, er det lett å forstå at mange sitter igjen med flere spørsmål enn svar. Vi kjenner selvsagt forskere nasjonalt og internasjonalt sine advarsler om at uten kutt i klimagassutslipp vil kloden stå foran en oppvarming som kan true livs- og næringsgrunnlaget rundt om på kloden. Blant annet advarer havforskere mot at oppvarming av havet kan føre til at torsken gyter lenger nord om noen tiår. Det vil ha enorm betydning for Lofoten.

Veikartet er spennende lesing. Vi er enig med dem som mener det framstår mer som en visjon enn som realistiske mål. Flere titalls mål er satt opp fram til 2030. Det er bare åtte år til. Lofoten har få eksempler å hente erfaring fra nasjonalt, siden Lofotrådet har plassert kommunene fra Vågan til Røst som en foregangsregion. Det skal utformes miljøkrav i offentlig budsjetteres, etableres nullutslipps transportsoner, Lofoten skal bli et fornybart/utslippsfritt reisemål, landbruk og oppdrett skal bli lavutslippsfritt.

Derfor er det betimelig at politikerne i Vestvågøy brukte behandlingen av saken til å stille kritiske spørsmål. Det bør også være gledelig for alle de som er engasjert i arbeidet med Lofoten – De grønne øyene. Ethvert prosjekt er avhengig av lokal forankring. Det går man kun ved å kommunisere i et forståelig språk, og med klare mål om hva som skal oppnås og hvordan.

Blir en plan for omfattende, og med uklare og overambisiøse mål, kan det dempe entusiasmen. Ifølge tall fra SSB er Norge lavt på listen over utslipp. Målt per innbygger kommer Norges klimagassutslipp ganske høyt på listen. Det bør angå alle, om man mener at klimatrusselen er menneskeskapt.