Vestvågøy kommunestyre var aldri i tvil om at det var riktig å si ja til Lofoten Handelspark Sørvest på Leknessletta. Skal vi ha vekst i Lofoten, og være et attraktivt sted å flytte til, må ha vi ha de strukturene man forventer å finne på steder av en viss størrelse i dag. Plasseringen er heller ikke lengre unna sentrum og store boområder enn at det er godt innenfor både gang - og sykkelavstand. Det er slett ikke uten betydning, for selv om de butikkene som skal etableres på området er av typen "bagasjeromshandel", så vil vi nok i fremtiden oppskatte muligheten for sykkel og kanskje sykkel med sykkelvogn når vi skal handle.

At det kom til en diskusjon om jordvern var ventet. Vi ser det som betryggende at den debatten kom.

Skjønt, debatt var det kanskje ikke. For her var det bred enighet om at den som får tillatelse til å ta i bruk landbruksjord til noen annet, må ta ansvar for at jorda skal gjenbrukes.

Før var dette for det meste en Senterparti-sak, men nå var nesten hele fargespekteret i politikken oppe på talerstolen og støttet et aktivt jordvern.

Kanskje er det pandemien som har gjort nettopp jordvern til noe vi bryr oss mer om. I det siste ett og et halvt året har vi sett at ting i løpet av kort tid blir snudd på hodet, og at strukturer går i oppløsning. Da kan det være veldig greit å være mer selvforsynt.

Det er også grunn til å håpe på at stoltheten rundt primærnæringene er økende.

Sett fra litt høyde er det heller ikke direkte ulogisk at Leknessletta utnyttes, og det er ikke noe fallitterklæring å slippe til varehandel der. Det er nok av tilbydere på nettet av mye av det som skal selges der, og da er det langt å foretrekke at den handelen skal skje lokalt.

Vi merker oss også det ordfører Remi Solberg sa da saken ble behandlet. Han minnet sine politiker-kolleger om at mange kommuner, og særlig i Nord-Norge, ikke er i en slik situasjon. Da må man noen ganger gi slipp på arealer som ideelt sett skulle vært brukt til noe annet. Slik vi oppfatter Solberg, synes heller ikke han at landbruksareal er noe man skal være skjødesløs med.

Men vekst er ingen selvfølge, og skal bygdebyene være attraktive, må de ha det innholdet som forventes.

Målet må være at lofotinger handler mest mulig av det de trenger i Lofoten. Ikke på nett, og ikke på Sortland eller i Harstad.