Ørjan Birkebeiner

I FORM: Ørjan Løvdal fullførte Birkebeinerrittet for åttende gang i helga. Det ligger an til å bli flere starter i klassikeren på Leknes-syklisten.Foto:Svein halvor Moe

I FORM: Ørjan Løvdal fullførte Birkebeinerrittet for åttende gang i helga. Det ligger an til å bli flere starter i klassikeren på Leknes-syklisten.Foto:Svein halvor Moe

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Det er få lofotværinger som har lagt igjen så mye svette og energi i Birkebeinerrittet-traseen som det Ørjan Løvdal har gjort.

DEL

I helga fullførte Leknes-syklisten det prestisjefylle terrengrittet for åttende gang.

-Jeg hadde kanskje ikke sett for meg at det skulle bli så mange starter da jeg debuterte i Birkebeinerrittet. Nå er det i ferd med å bli en tradisjon at jeg den siste helga i august reiser sørover for å være med. Først og fremst fordi Birken er et fint treningsmål og det er et kjempeflott arrangement. Jeg lar meg hvert år imponere over den gode logistikken og hvor godt tilrettelagt alt er. Kjekt er det også at vi bruker å være en gjeng fra Lofoten som reiser, sa Løvdal.

44-åringen kunne fortelle at de bruker å være seks-syv personer de årene alle er med. I år var det bare tre av dem som har vært en del av hans reisefølge som hadde vendt blikket mot Mjøs-traktene. Det var forskjellige grunner til at det var litt færre fra Vest-Lofoten denne gangen.

Ørjan bruker ikke å ha noe tids-  og resultatmål når han setter seg på sykkelen og triller ut av Rena sentrum. Det primære er å få en flott opplevelse. Det fikk veteranen denne gangen.

Stor stemning

-Jeg har det ikke mer travelt enn at jeg tar meg tid til å nyte den fine naturen og den flotte stemningen. Det var også i år veldig mange som sto langs løypa og heiet da vi kom syklende, sa Løvdal.

Ørjan og de andre lofotværingene visste å verdsette at det var sol fra blå og skyfri himmel under rittet. Det er ikke alltid det er det under verdens største terrengsykkelritt. I 2010 og de to påfølgende år regnet det i bøtter og spann. Løvdal har fått føle på kroppen at det er utfordrende å tråkke seg fra Rena til Lillehammer de gangene det er vått og det bare er noen få plussgrader. I år var det mulig å sykle i kortbukse hele veien. Den lokale sliteren brydde seg lite om at det blåste friskt på fjellet og langs deler av traseen. Han er som lofotværinger flest vant med at det blåser.

Fin tur over fjellet

Hvordan vil du oppsummere din åttende tur over fjellet, Ørjan?

– Den ble akkurat så flott som jeg håpet på. Jeg slapp også denne gangen uten uhell. Hvert år passerer vi syklister som har kjørt ut og skadet seg. Derfor prøver jeg å kjøre kontrollert. Jeg vil heller komme trygt fram enn å ta sjanser, sa Ørjan som var noen minutter for sent ute til å klare merkekravet.

Det brydde han seg lite om. For han betyr det lite at merket glipper. Han er mer opptatt av den opplevelsen det er å sykle og det sosiale i etterkant.

- God mat og drikke etter rittet hører med. Det er fast takst at vi tar oss en tur på byen for å kose oss når de ni milene på sykkelsetet er unnagjort, sa han.

Send inn tekst og bilder «

Lofotposten vil fortelle om smått og stort i Lofoten, men vi rekker ikke over alt. Har vi gått glipp av noe? Du kan bidra her!

Artikkeltags