Jeg leser med interesse artikkelen i Lofotposten 28. desember 2021, hvor lokalpolitiker i Senterpartiet, Svein Hansen, tar utløp for sin frustrasjon knyttet til restriksjonene for å få fradeling og byggetillatelse, utenfor regulert område for boligbygging.

Vi er mange som deler hans og mange flere sin frustrasjon.

Svaret fra varaordfører, fra Hansen sitt eget parti, er at arealplanen tenkes revidert i 2023/24.

Det er etter mitt syn av flere grunner ikke noe akseptabelt svar:

  • Erfaring tilsier at revisjon av arealplanen tar mye lengre tid enn 2-3 år fra siste revisjon.
  • Det er ressurskrevende for kommunen
  • Folk legger uansett ikke sine byggeplaner iht når kommunen måtte revidere sine planer, men når muligheten byr seg for å bygge, bo og arbeide. Planen vil uansett være på etterskudd med folks forventninger og ønsker.
  • Vi lever ikke av planene, men av realisasjon av tiltakene.

Jeg skrev for noen uker siden en artikkel om Statsforvalteren bidrag til å bygge ned distriktene. Statsforvalteren plan og disp 16 nov 2021.docx

Noen momenter som brukes til stadighet av administrasjonen for å innstille negativt:

  • Arealplanen er nettopp vedtatt, derfor må det settes ekstra stenge kriterier for å innvilge dispensasjon, samme fortolkning gjør Statsforvalteren.

Det står ingen ting i plan-& bygningsloven (plb) om at krav til dispensasjons fra planen skal tolkes strengere ut fra hvor kort tid siden arealplanen ble vedtatt. Kriteriene for å dispensere fra planen er de samme, om det er ett eller 10+ år siden planen sist var revidert.

  • Kommunen innvilger administrativt søknader om dispensasjon fra planen, uten at Forvaltningsutvalget verken blir informert eller involvert. Disse sakene sendes heller ikke til Statsforvalteren for uttalelse.

Her gjøres et administrativt skjønn, som politikere inntil nå ikke har fått ta del i. Jeg har bedt leder i Forvaltningsorganet, også han Senterpartiet, om å sikre at utvalget blir orientert i kommende møte om denne administrative praksisen, og hvorfor noen dispensasjonssaker glir igjennom administrativt, mens andre gjennomgår tilsynelatende en utrolig bakstreversk behandling.

  • Det er en stor misforståelse at det er Statsforvalteren som treffer endelig beslutning i slike saker. Statsforvalteren gir uttalelse, det er Vestvågøy kommune som bestemmer. Det er kun i saker av regional og/eller nasjonal interesse at Statsforvalteren kan påta seg den myndigheten. Så vidt jeg vet, er det ingen dispensasjonssaker som Forvaltningsutvalget har behandlet, som har hatt en slik overordnet interesse.

Statsforvalteren hevder at «alle dispensasjonssaker skal sendes Statsforvalteren til uttalelse». Det har de ikke dekning for å hevde. Vi har imidlertid nylig avdekket at i Vestvågøy kommune sendes kun de dispensasjonssakene som administrasjonen vil avslå til Statsforvalteres, som i 99 av 100 saker støtter administrasjonens innstilling.

§ 19–1 Søknad om dispensasjon

Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i § 21–3. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i § 1–8.

KILDE: Regjeringen

Regionale og statlige myndigheter skal kun uttale seg hvis saksområdet blir direkte berørt. Kommunen gjør rett i å ikke sende alle sakene til høring, problemet er bare at kriteriene kommunen benytter for slik adferd ikke er allment kjent.

Om det er politisk vilje, ansvaret ligger hos posisjonen AP/SP, så er det fult mulig å innvilge forløpende dispensasjon fra arealplanen, når søknaden er godt begrunnet, slik 9 av 10 dispensasjonssaker er.

Når tiltakshavere føler at de blir motarbeidet av kommunen, at dokumenter ikke registreres korrekt på sakene, kommunikasjonen er dårlig osv, så svarer administrasjonen at de jobber profesjonelt med alle sakene. Da har de misforstått noe fundamentalt, nemlig at når folk opplever at de får dårlig behandling, så er det et problem administrasjonen åpenbart må ta tak i. Det er en ledelsessak!

Så Svein Hansen ikke fortvil, sett dere inn i regelverket, og ta et generaloppgjør i eget parti så er mye gjort. At hele øya skal tas i bruk, må få et reelt innhold, og ikke bare være en tom frase.

Vi har vedtatt i plandokumentene at kommunen skal være en Ja-kommune, endog et grüderparadis- så her er det bare å stå på. Det er vi lokalpolitikere som må rydde opp. Det er, og kan ikke være, hver enkelt sin oppgave.

Pål Krüger, medlem i Forvaltningsutvalget i Vestvågøy kommune, 29. desember 2021