Vi bruker 11 % av inntekten vår på mat og drikke (gjennomsnittlig 2018 i følge SSB). Dette er lavt i verdensammenheng. Norsk mat koster mer å produsere enn samfunnet ønsker at forbrukeren skal betale. Derfor er deler av bondens inntekt tilskudd som bestemmes i jordbruksforhandlinger.

Den gjennomsnittlige inntekten til bondens har over flere år vært lavere enn gjennomsnittlig industriarbeidslønn. De som driver med sau og spesialisert storfekjøtt ligger lavest. Noen produksjoner har samme lønn som folk flest, men eksempelvis melkebønder kan ikke konkurrere med lønn for å få rekruttering til næringen.

Dagens kritiske situasjon med krig i Ukraina kan få store konsekvenser for å matvaresikkerheten også i Norge. Norge importerer mye jordbruksvarer, og mye av kornet på verdensmarkedet kommer fra Ukraina og Russland. Tidligere praksis med matvarekrise, er at eksporten reduseres for å kunne brødfø egen befolkning. Det er derfor vesentlig at det norske samfunnet har en egen matvareproduksjon.

Vestvågøy bondelag er med å gi innspill til hva landbruket skal prioritere i årets jordbruksoppgjør sammen med de fleste lokallag i Norges bondelag.

Regjeringen må allerede i år gi et tilbud som reduserer inntektsgapet betydelig. Hvis ikke forhandlinger gir resultater, er det like greit å bryte forhandlingene.

Hurdalsplattformen er tydelig på at inntektsgapet skal tettes i løpet av 4 år, Vestvågøy bondelag mener det er rimelig av en fjerdedel av inntektsgapet dekkes ved dette årets jordbruksoppgjør.

Alle produksjoner trenger et inntekstløft, vi mener Nord-Norge og Vestlandet må prioriteres i årets forhandlinger. Små og mellomstore bruk må prioriteres i årets oppgjør. Hvor stort et mellomstort bruk er kan variere i ulike deler av landet, mellomstort melkebruk i Lofoten er opp til 40 dyr. Samtidig er det vesentlig at den norske korn-produksjonen opprettsholdes og helst økes i de områder av landet som er egnet til korn-produksjon.

Vestvågøy bondelag mener det må prioriteres å kreve mer penger til investeringers støtte for tradisjonelt jordbruk. Bondelaget bør arbeide for å heve støtteandelen og kronetak for investeringstilskudd til tradisjonelt landbruk. Det bør i større grad åpnes for å gi støtte til investeringer også i kraftforkrevende produksjoner som svin når markedssituasjonen tilsier det. Lønnsomheten bør vektlegges mindre ved tildeling av investering- og bedriftsutviklingsmidler i landbruket støtte enn det som er dagens praksis (Mao, gi støtte også til investeringer som viser svak lønnsomhetskalkyle). At investeringen sikrer produksjonsvolum og sysselsetting i sårbare områder bør vektlegges.

Sats på landbruket! Gi bonden en inntekt på linje med andre!