(Nordlys) Hver sommer setter Kartverkets båt MS «Hydrograf» kursen opp til Svalbard for å måle havdybden i stadig nye farvann. Jobben er ofte rutine, men av og til skjuler dypet ting som får fantasien og nysgjerrigheten til å løpe løpsk.

Som i august i fjor. Da dukket et umiskjennelig riss av et fly opp på skjermen om bord i «Hydrograf». Skipsvrak er ikke uvanlig, men ofte kjenner man til hva som ligger på bunnen. Dette derimot var helt ukjent.

Så vidt vi har funnet ut er ikke dette et (offentlig) kjent vrak, som da heller ikke er klassifisert.

Kartverket i brev til Sysselmesteren 27. august 2021

Operasjon Wunderland

Vi kommer tilbake til det. La oss gå tilbake til 2. verdenskrig. I juli 1942 angriper tyskerne konvoi PQ 17, en av 2. verdenskrig mest brutale angrep til havs. Det blir en massakre. Av 35 skip klarer bare 11 overfarten fra Island til Arkhangelsk. Nesten 600 tanks, nesten 300 fly og over 4000 kjøretøy går tapt.

Etter katastrofen med PQ 17 begynner de allierte å se på alternative ruter. Nordøstpassasjen peker seg ut. Ruta er kortere og tryggere. Men tyskerne har allerede «Operasjon Wunderland» – Eventyrland – i støpeskjeen. Den stadig økende trafikken fra Vladivostok gjennom Nordøstpassasjen gir russerne våpen, forsyninger og ikke minst tro.

Operasjon Wunderland

Kartet viser hvor langt nord og øst tyskerne var villige til å dra for å stoppe allierte konvoier inn fra nordøst. Den røde linjen viser den tyske krysseren Admiral Scheers reise fra Narvik.

I august 1942 er «Operasjon Wunderland» i gang. Først gjennom ubåtangrep. Deretter forlater den tyske tunge krysseren «Admiral Scheer» Narvik. Den seiler den nordøstover til Novaya Semlya helt til Karahavet, øst for Frank Josefs Land. Operasjonen er godt planlagt, men tyskerne har likevel utfordringer med vær og etterretning. Derfor har de sendt en rekke Blohm und Vosse BV 138 sjøfly nordover. De kan fly i 12 timer uten å tanke og kan dekke store områder. De er tyskernes øre og øyne.

Mange i Tromsø

På flere bilder fra krigens dager kan vi se Tromsøysundet fullt av disse tremotors-flyene. De bruker Skattøra som base.

Når de tar av fra Tromsø og skal opp mot Svalbard og Novaja Semlja er de langt hjemmefra. Ubåtene supplerer derfor BV-138-ene med drivstoff. U-255, som var med på angrepet på PQ 17 tidligere den sommeren, fyller drivstoff til et av disse flyene. Den flytende bensinstasjonen, også kalt «melkeku», møter sjøflyet utenfor Svalbard. Dette flyet skal returnere «hjem» til Tromsø. Det kommer aldri så langt. Drivstoffet er forurenset og to av de tre motorene svikter. Flyet må foreta en nødlanding.

Flyet blir senere funnet flytende av U-255. Mannskapet har overlevd nødlandinga. U-255 tar flyet under slep. I tre dager holder de det gående. Men den 17. august går det galt. En av pongtongene ødelegges av store bølgene, flyet er hjelpeløst i vannet og kapteinen på U-255 beslutter å senke det med ubåtens maskingevær.

Tilbake til sommeren 2021. Nyheten om det spennende funnet på havbunnen når Kartverkets sjødivisjon i Stavanger.

Svært sjeldent

Avdelingsdirektør Gudmund Jønsson legger ikke skjul på at temperaturen stiger mange hakk.

– Når man driver sjømåling, hender det jo at det dukker opp ting på bunnen. Men i mine 10 år her har vi aldri oppdaget et ukjent flyvrak.

Han forteller at mannskapene om bord på MS «Hydrograf» straks så konturene av flyet.

I et brev til Sysselmesteren fra 27. august i fjor skriver han blant annet at «Det ble kjørt flere linjer over objektet i forskjellige avstander og kurser. Analyser tyder på at det kan dreie seg om et tomotors fly av eldre type som ligger brukket med buken opp.

– Vi fikk tilgang på bedre bilder etter hvert. Men vi lurte jo på hva dette var, sier Jønsson.

Bildene ga dem muligheten til å gjøre noen mål av flyvraket. Som størrelsen. Antall motorer.

– Vi var svært interesserte i å få klassifisert det. Det gjorde det ekstra spennende at det ikke var opplagt hva vi hadde funnet. Vi var i kontakt med Luftfartsmuseet og Sysselmesteren på Svalbard.

Men det var faktisk en av deres egne ansatte som fant svaret gjennom intens leting på internett.

Og svaret er altså at det er vraket av det maritime overvåkningsflyet som ble sunket av tyskernes egen ubåt U-255 sør av Svalbard.

– Det var en del av tyskernes Wunderland-operasjon, sier Jønsson.

Omtalt i propagandamagasin

Kartverket har utarbeidet en liten rapport om funnet som ikke har vært offentliggjort før nå. Der står flyets skjebne detaljert beskrevet.

– Grunnen til at vi vet dette er at står i dagbøkene fra tyskerne.

Historien kunne stoppet der. Men nei da. Det viser seg nemlig at flyets skjebne ikke bare er omtalt i tyskernes propagandamagasin Der Adler, men de har til og med bilder av slepet.

Ble heltehistorie

Det tyske Luftwaffes propaganda-magasin Der Adler omtalte i 1944 historien om ubåten som på heroisk vis reddet mannskapet om bord på rekognoseringsflyet BV-138.

– Men her er historien litt annerledes. Her beskriver man ubåtens heroiske innsats for å berge besetningen på flyet.

De dramatiske bildene viser et av ubåtmannskapet som står i akterenden på ubåten med flyet under slep i bakgrunnen i frådende bølger.

– Det er med all sannsynlighet dette flyet vi har funnet. Posisjonen som er oppgitt stemmer godt den vi har.

– Har dere vært nede og sett på vraket?

– Dette faller ikke under vårt ansvarsområde. Hva som skjer videre med funnet er opp til Riksantikvaren og Sysselmesteren å avgjøre. Vi betrakter vel saken strengt tatt som avsluttet fra vår side., sier Jønsson.

Hva som skjer videre med vraket er foreløpig uklart. Det er ikke en krigskirkegård, men grunnen til at funnet har blitt holdt hemmelig til nå, er at man ønsket å være sikre på hva havbunnen skjulte.

Inn til videre er posisjonen på flyvraket ikke kjent. Frykten for vrakplyndrere er reell.

Havbunnen rundt Svalbard kan fortsatt skjule mye.

– Her gjenstår et godt stykke kartleggingsarbeid, erkjenner Jønsson.

Isen, som nå trekker seg mer og mer tilbake, åpner for nye områder som kan sjømåles.

– Vi har flere vrak

Lise Loktu, seniorrådgiver for kulturminneforvaltning hos Sysselmesteren på Svalbard, sier til Nordlys at det ligger flere flyvrak fra krigens dager på øygruppen. Men de ligger på land.

– Alle kulturminner fra før 1946 er automatisk fredet på Svalbard, og Sysselmesteren har forvaltningsansvaret for disse, også de under vann. Utfordringen er at vi har verken kompetanse eller utstyr for å kartlegge sjøbunnen systematisk. Marinarkeologiske kulturminner er derfor svært dårlig kartlagt på Svalbard.

– Vi er derfor glad for, og helt avhengig av, at vi har aktører som for eksempel Kartverket som driver med dette, melder fra til oss om funn. Sakte, men sikkert oppdager man stadig nye skjulte skatter under vann, sier Loktu.

Hun sier at dette funnet er viktig for å fortelle at også Svalbard har en krigshistorie.

– Det som gjør dette siste funnet så spennende er den fantastiske historien bak. Vi har også flere andre kjente flyvrak fra 2. verdenskrig på Svalbard, blant annet tre i Adventdalen, rett utenfor Longyearbyen. Dette er tyske bombefly av typen Junkers 88 som ble ødelagt under krigen.

– Vi vet også at det potensielt kan ligger hundrevis av skipsvrak på havbunnen rundt Svalbard som enda ikke er funnet, det dukker nesten årlig opp meldinger om funn av vrak fra aktører som kartlegger havbunnen.

Hun sier at Sysselmesteren ikke vil foreta seg noe med vraket i første omgang, men at det på sikt er et mål å få dokumentert vraket ordentlig.

Norsk eierskap

Seniorrådgiver Jostein Gundersen hos Riksantikvaren sier at det er den norske stat som eier flyvraket ettersom Norge overtok eierskapet til alt tysk militært materiell etter krigen.

– Det skjer ikke noe videre med vraket før noen eventuelt skulle ønske å gjøre noe med vraket (ta det opp). Det er ikke tillatt å fjerne noe fra vraket, eller skade det på noe vis, slik det heller ikke er når det gjelder andre automatisk fredede kulturminner på Svalbard. Et neste skritt kan eventuelt være å registrere vraket i den nasjonale kulturminnedatabasen.

PS! Det ligger et sunket BV-138 i Ytre Billefjord i Finnmark.

Et annet styrtet i fjellsida i Baltsfjorden på Senja 21. februar 1942. Vraket skal ligge der enda.