Utslipp av kommunalt spillvann fra Leknes-området til Nappstrømmen - er det en god ide?

Av
DEL

LeserbrevLofotpostens omtale av det utrednings-arbeide som nå er igangsatt (se Lofotposten av 23. mai 2018), bl.a. "At avløpene innerst i Buksnes-fjorden kan komme til å bli renset på Storeidøya, og pumpet til Nappstrømmen". Konsulentselskapet Norconsult er engasjert til å vurdere Napp-strømmen som utslippssted for avløpet fra det planlagte renseanlegg på Storeidøya.

De fremlagte opplysninger og data er relativt magre, men det man kan trekke ut av det som kommer frem gjennom Lofotpostens artikkel, i tillegg til at jeg kjenner området fra 1949, til dels i detalj, vil være følgende:

  • Buksnesfjorden som resipient har "sine utfordringer". Det kan man fort bli enige om. Den har ikke bare sine utfordringer, Buksnes-fjorden er i miljømessig forstand ubrukelig som resipient for større utslipp av kommunalt spillvann, renset eller ikke. For å antyde en grense vil grensen ligge under 1000Pe, men helt avhengig av ut-slippsanleggets tekniske utforming, selvfølgelig, og av de miljømessige konsentrasjonene i avløpsvannet fra Renseanlegget. I praksis betyr dette at Buksnes-fjorden er uaktuell som resipient for det planlagte utslipp fra renseanlegget.
  • Problemstillingene som ble tatt opp på det aktuelle møte, i regi av Vestvågøy kommune, er et godt eksempel på hvor galt det har gått når EUs regelverk for utslipp fra kommunale spillvannsanlegg til marine resipienter brukes ukritisk, når disse resipienter forflytter seg fra nordspissen av Danmark (Nordsjøen - siden) og nordover, opp til Norskehavet (Bodø, Tromsø, Hammerfest og Vardø), uten at man foretar nødvendige, miljøtekniske korrektiver.
    Se vedlagte kart over de aktuelle Europeiske havområder.
    Bildet blir ikke bedre nå Miljømyndighetene i Norge ikke tillates å utnytte det bane-brytende arbeidet til Statens Forurensningstilsyn (SFT), fra 1993: Klassifisering av Miljøkvalitet i fjorder og Kystfarvann (syv separate dokumenter). Om dette skyldes at man ikke tør forfekte egne ideer og teorier, på grunn av manglende kunnskap, ja da blir jo ikke saken bedre. Jeg har i løpet av de siste 15 årene mistet de fleste illusjoner omkring disse problemstillinger: Her skal man demonstrere lojalitet til EUs regelverk, uansett hvor galt slutt-resultatet blir. Teoriene og kunnskapene er der og har lenge ligget på bordet, men å ta dem i bruk og stå for det, og bidra til miljømessige bedre løsninger, nei, det tør man, åpenbart ikke! Dette er ingeniørens ansvar, i hovedsak.
  • Nappstrømmen skal altså utredes som mulig alternativt utslippssted for det rensede spillvann fra Storeidøya. Hvis Nappstrømmen er et alternativ til Buksnes-fjorden, da er den saken allerede avgjort. For når ble Buksnes-fjorden klassifisert som egnet utslipps-sted for et så stort renseanlegg, målt i Pe? Aldri så vidt meg bekjent.
    Fjorden er lang, ja, ca. 10 km, med to terskler underveis: på høyde med Gravdal og på høyde med Mortsund. Etter 10 km kommer man frem til Vestfjorden, på dybde, ca. 50 m, hvor man her møter den konstante vestgående havstrøm som går langs innersida av Lofoten ut til Røst, hvor den møter kyststrømmen langs Norskekysten. Jeg legger ved kart som dokumenterer dette.

    Den vestgående havstrøm langs Lofoten (innersida) er svak, fra 0.2 – 0.5m/sek, men mer enn sterkt nok for slike anlegg vi her snakker om. Og den er tilnærmet konstant. På side 3 er vist en kopi av den generelle strømbildet langs norske-kysten. Den er gjengitt fra vedlagte litteratur-referanse. Den lange pumpeledning ut gjennom Buksnes-fjorden, ut til -50 m dybde (i Vestfjorden), kan seksjoneres. Det er en fordel som bør utnyttes.



Strømbildet, vist på vedlagte kart, er et viktig dokument, et av flere, når man skal velge resipent-område for det planlagte utslipp fram renseanlegget på Storeidøya.


Vanlige sjøkart og lokale landkart gir også verdifull informasjon til beregning av:

  • Midlere strømhastighet i bl.a. Nappstrømmen
  • Bølgeanalyse av havområdet ved Buksnes-fjordens utløp til Vestfjorden
  • Bølgeanalyse av havområdet ved Nappstrømmens utløp til Vestfjorden
  • Bølgeanlayse av havområdet ved Nappstrømmens nordre utløp
  • Stigehøyden til det forurensede vannet fra renseanlegget, i området ved selve utslippet (dette blir en del av de miljøtekniske beregninger).


Jeg tar det for gitt at ansvarlig prosjekterende behersker teorien for utslipp av forurenset, kommunalt spillvann, av varierende miljøtekniske konsentrasjoner, at utslippet konstrueres slik at det oppfyller kravene til 1) Tilstands-klasse I og til 2) Forurensningsgrad 1. Dette gjelder selve resipientens og dens helsetilstand, som jeg kaller det. I tillegg har vi de estetiske krav til utslippet: det gjelder stigningen av spillvannet (fra renseanlegget) opp til overflaten. Utslipps-anlegget skal konstrueres slik at spillvannet ikke kommer opp til overflaten, hverken om sommeren eller om vinteren. I denne sammenheng byr Nappstrømmen på store utfordringer, gitt av følgende:


  • Nappstrømmen er relativt meget grunn, dybder mellom 10 – 20m, til maks. 30m
  • Bunnen av Nappstrømmen er kupert og det betyr at utslipp av forurenset vann nede ved bunnen, uansett blir virvlet opp til overflaten. I tillegg har man opp-driften på grunn av forskjellen i vekt mellom sjøvann og ferskvann (Archimedes)
  • Konstruksjonen av utslippsarrangementet vil her møte store utfordringer. Det er klart at Vestsiden av Nappstrømmen, dvs. Flakstad kommune, vil være meget interessert i hvordan dette blir løst. For vi snakker om et relativt stort utslipp, men også med klare, definerte miljøtekniske mål.
  • Utslippsanlegg skal konstrueres på grunnlag av resipientens, dvs. miljøets premisser, ikke på grunnlag av bekvemmelighet og økonomi En viktig premiss skal alltid være tilstede: at anlegget planlegges på basis av tilgjengelig teori, kunnskap og erfaring.


Nappstrømmen går både sørover og nordover. Jeg finner det grunne havområdet på nordsiden som lite egnet for utslipp, miljømessig sett. På sørgående strøm, blir hele Nappstrømmen for-urenset, særlig i overflaten, men selvfølgelig med økende fortynning eller reduserte konsentrasjoner, jo lenger sør man kommer. Det er strandsonene, på begge sider, som får merke dette.

Sammendrag/ konklusjon

Det planlagte, felles renseanlegg på Storeidøya i bunnen av Buksnes-fjorden, anser jeg som riktig, stedsmessig, miljømessig og driftsmessig. Det vil gjøre det mulig for at andre områder

langs Buksnes-fjorden kan kobles til dette sentrale renseanlegg, i årene fremover.

Dette minner om den løsning man valgte for Hammerfest, med en miljøbelastning fra 12 000 – 15 000 Pe, altså et stort anlegg, i nord-norsk sammenheng. Jeg kjenner det anlegget svært godt.

Men så har vi utslippet fra Renseanlegget på Stoereidøya, hvor man møter miljøkravene fra EU, skapt for marine forhold i sentral – Europa, uten nødvendig tilpassing for de miljømessige forhold i Norske-Havet, delvis også for den nordre del av Nordsjøen. Utslippsanlegg, store eller små, vil alltid være krevende. De skal tilpasse seg de lokale havresipienters miljøtekniske Tilstandsklasse, slik at denne ikke forringes og slik at forurensningsgraden ikke øker til et uakseptabelt, høyt nivå. Det forutsettes ingeniøren ha full kontroll med, basert på teori og kunnskap. Og det bør dokumenteres gjennom miljøtekniske beregninger. Det er miljøet vi snakker om, i et 100 års perspektiv.


Skulle man velge Nappstrømmen som resipient for renseanlegget på Storeidøya, velger man feil løsning på et – i utgangspunktet – riktig valg av et sentralt renseanlegg. Utslippet fra dette rense-anlegg bør føres frem til den vestgående havstrøm på innersida av Lofoten, etter min oppfatning. Det vil nok ha sin pris, men er miljømessig og driftsmessig, den riktige løsning.


Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags