Hvorfor har vi i Norge systemer som utarmer allerede slitne prematurbarns foreldre?

Foto:

Av
DEL

LeserbrevVi er bosatt i Lofoten og fikk ei pike i januar 2019, som ble født ekstrem prematurt med behov for oppfølging i ettertid. Vi var innlagt i totalt 20 uker fordelt på sykehusene i Tromsø, Bodø og St.Olavs. På disse stedene har vi stort sett hatt gode opplevelser av system og ikke minst varme fra menneskene som jobber der, leger, sykepleiere, jordmødre, øvrige helsearbeidere, ambulanse personell, kontorfolk og renholdere. Pga ekstra behov har vi i ettertid vært ut og inn av sykehusene i Bodø og St Olavs.
Det har over tid bygget seg opp et stort ubehag i møte med systemene, hver gang vi reiser til sykehus blir vi sett på som snyltere som prøver å utnytte systemene. Vi føler oss straffet over å bo i distriktet, mor som ammer barnet reiser selvfølgelig med hver gang. Å reise alene med et slikt barn som delvis sondenæres og spiser litt selv, fortoner seg som et mareritt og direkte uforsvarlig hygienisk og medisinsk. Pasientreiser krever hver gang, at behandlende lege må sende bevis for behovet (som om vi ønsker å foreta så mye reising med en baby med store utfordringer).

Noen ganger har vi god tid å ordne bevis, andre ganger kortere frist, da må vi vente til sykehusene har telefontid, og får gitt beskjed til lege å ordne rekvisisjon for så å få den sendt til pasientreiser. Det er ikke alltid legene rekker det, eller har nok kunnskap om hvordan systemene virker. Det gjør at vi risikerer å betale en egenandel fra 2500kr til 6000kr hver gang vi skal til sykehus.

Vi får høre at det er så mange som utnytter systemet at det må vi bare regne med. I tillegg fikk vi av kirurg legen på St Olavs beskjed om at vi måtte være 2 voksne i behandlingen av babyen den første uken etter at vi reiste hjem fra sykehuset. Vi gjorde selvfølgelig det, men NAV konkluderte etterpå med at vi prøvde oss på å være snyltere og avviste det. Så da kostet det oss en ukes tapt arbeidsfortjeneste.


I Norge er forutsetningen for å ha baby med utfordringer, at man ikke bor i distriktene, da er man automatisk snyltere av systemet + at fedre blir kjønnsdiskriminert bort fra oppfølging av barnet. Å reise fra Svolvær til Bodø med fly betyr at vi må ta høyde for at flyene ikke går, og må ha nok medisinsk utstyr for å kunne overnatte i Bodø. Et besøk på sykehuset tar minst mellom 9 - 10 timer og det må da legges inn to matpauser på HC toalettene på flyplassen. Hver mating tar 1 – 1,5 time med babyen og det er utfordrende selv for to personer å gjøre det på flyplassen.

De fleste fedre som bor i større byer i Norge får delta uten å betale noe ekstra på oppfølgingstimer etc. Bor man utenfor større byer koster det mye privat både i logistikk og penger.


Tre spørsmål som gjør en slitsom hverdag ekstra utfordrende:
Hvorfor overstyrer NAV avgjørelser fra barnekirurger på sykehus?
Hvorfor får ikke fedre i distriktsnorge delta på oppfølgingskontroll av premature?
Hvorfor er man automatisk snyltere i distriktsnorge, når man har barn med behov for oppfølging?


Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags