Svar til "Skal du til Lofoten? Da ta med kokfisk!"

Foto:

Av

Det vil være en mastergrad verdig å forsøke forklare alle spesialordninger og rammeverk, som gjør at det til syvende og sist er de tradisjonelle landanleggenes som er skviset mellom barken og veden.

DEL

LeserbrevAvklaringer: Berg Seafood AS er et driftsselskap innen fiskeri, mens L.Bergs Sønner AS i dag er eiendomsselskapet, merkenavnet benyttes fortsatt.

Jeg kan begynne med å dele Ingvald sin frustrasjon over at alt var bedre før, men deretter må jeg stoppe. Som alt annet de siste 1000 årene, er det først fra 1850, og spesielt de siste 100 årene vi har vekst i folketall, teknologi, frihandel, globalisering som medfører omstillinger i en rasende fart. Hvitfisknæringen er ingen unntak, og marginene til tradisjonelle landanlegg er tilnærmet lik null.

På en side har den positive effekten vært at det er ikke én del av fisken vi ikke benytter oss av lenger. Det er strengt nødvendig for ethvert bruk å ta vare på mage, isselje, rogn, lever, hoder og det som måtte være igjen til ensilasje. Markeder over hele verden benytter seg av dette som mat. Likevel kan et enkelt søk på Proff.no vise røde tall hos de fleste anlegg, de siste 25 årene har det vært en strukturering på land så vel som til havs.

Hvorfor velger landanlegg å betale prisen likevel? Vel, fiskerne leverer en annen plass om du ikke vil betale. Det er slik ren konkurranse fungerer, de med mest kapital kan holde et kunstig høyt prisnivå på råstoffet, mens de selv driver anlegg med 103 000 000 i underskudd bare i 2017 (tall fra Proff.no). Råfisklaget regner igjen ut minstepris (som de færreste betaler hvis de skal få sett fisken) på denne skjeve konkurransen hvis eksistens de er fullt klar over.

Samtidig har strukturering ført til at det er langt færre båter enn før. De er blitt mer effektive og kan ta større kvoter. Det landes fortsatt like mye fisk, om ikke mer, men på kortere tid. Fiskere forlater hjemhavner for å møte skreien på sin ferd, når deler av Finnmark og Troms får levert skrei tidlig i januar, som lokale anlegg i Lofoten hadde sårt trengt, kan de by opp prisene til fisker, samt hente ut fortjenesten.

Lofotfisket er dessverre geografisk sett sist på skreiens ferd, når skreien når land er råstoffprisen presset kunstig høy, mens markedet er mettet. Før vi går videre, la oss huske at det er KUN marginen mellom kjøp og salg av den samme fisken som skal dekke alle utgiftene til et tradisjonelt landanlegg drevet kun på økonomien i viltfanget fisk, derav lønninger, maskiner, revisjoner, vedlikehold og generelle driftskostnader.

Samtidig har tradisjonelle landanlegg en forpliktelse til sin drift. Vi har instanser som Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Arbeidstilsynet og HMS tilsyn å forholde oss til. Lover og krav har ført til dyre investeringer. Myrseth fremstiller dette som en hemsko, men dette er instanser som er ment for å beskytte fiskere for fiske-juks, en rettferdig konkurranse, trygghet til arbeidere og trygg mat. Disse instansene gjør oss proffe.

Jeg skal være enig i Myrseth om at rekrutteringen til fiskeyrket kunne trengt en overordnet og rasjonell strategi. Havflåten og laksenæringen sliter derimot ikke, det er de unge som ønsker egen båt med kvote som blir stående utenfor. Det er derimot feil å beskylde L.Bergs Sønner AS 190 år gamle drift for å stå i veien for rekrutteringen. Ordføreren, havnesjefen og mange andre har stått å skjært tunger hos oss, uten at de ble fiskere. Det er et vakkert og nasjonalromantisk tiltak, som en gang i tiden var en reell økonomisk bistand til familier hvor alle måtte arbeide.

En enkel ROS-analyse vil vise; at å ha barn på industrianlegg med skarpe kniver blant raske trucker, og maskiner som krever opplæring av samtlige ansatte, «HØYRISIKO». For å sikre seg mot ulykker ville det være nødvendig å sette én person til å betjene denne aktiviteten og med marginene jeg allerede har beskrevet, er dette ikke gjennomførbart.

Det samme gjelder en strøm av mennesker som da vil kjøpe direkte hos anlegg. Ingen anlegg ønsker butikk i butikken, vi ønsker heller ingen kontantflyt eller kasseapparat. Igjen stjeler dette tid fra arbeidere som må være effektive i den korte sesongen vi har. Er det noen som klatrer opp i de nye høyspent ledningene til Lofotkraft for å spørre om å kjøpe litt strøm «first hand»? Som krever at Lorentzen Hydraulikk lar barna sveise litt fritt i et hjørne mot at de får betalt?

Førsteprioritet er å betjene fiskerne effektivt som mulig, og deretter kunde. I dag leverer Berg Seafood As til Coop for å vedlikeholde et lokaltilbud, dette er tilnærmet «pro bono», da det er små spesifikke kvantum som skal plukkes ut og fraktes på bestilling.

Angående logistikken Myrseth etterspør fungerer det slik at når fisken er i Laukvika, er det rolig i Svolvær. Hodene, samt fisk og biprodukter, blir fraktet til Svolvær for videreforedling og hengt i Solvær. Når fisken er på innersiden, blir hoder og evt sperret fisk sendt til henging i Laukvika. Anlegget er et mottaksanlegg, og fisk vil i hovedsak bli transportert til foredlingsanlegget, som på så mange andre anlegg langs kysten. Om det videre skulle stilles spørsmål på L.bergs Sønners (I dag Berg Seafood AS) samfunnsbidrag, la meg informere Myrseth om et par:

1. Strøm til idretten

2. Laukvik-dagene

3. Kabelvågmarkedet

4. FKL

5. SIL ved dugnad

6. Juleturneringa i Kabelvåg

7. Miljøstasjonene

8. Natteravnene

9. og en god del flere tiltak, omvisninger, omdømmebygging for Lofoten mot utenlandsk presse, skoleprosjekter etc.


Jeg vil videre ta sterk avstand fra den negative konnotasjonen som benyttes ovenfor «utenlandske arbeidere, fremfor våre barn». Berg Seafood AS står oppført med 13 årsverk, 10 av dem er norske. Den eneste private bedriften i Laukvika har i hovedsak lokale ansatte og skaper en betydelig synergi i lokalsamfunnet. Norske arbeidere tar vi inn i sesong på lik linje som utenlandske, men det er oftere å finne utenlandske sesongarbeidere enn norske. En utenlandsk arbeider har likevel rettighetene til minstelønn for fiske-produksjonsarbeidere etter arbeidstilsynets satser, som for øvrig er høyere enn timeslønn for tannhelsesekretær, restaurantmedarbeider og andre yrkesfaglige utdanninger. Igjen et eksempel på at kontrollinstansene fungerer, profesjonaliserer og beskytter. Videre er har disse arbeiderne en unik evne til å stå på gjennom lange dager i sesongen.

Landanlegg langs hele kysten går knalltøffe tider i møte, og flere vil forsvinne tidsnok. Berg Seafood er ikke unntatt dilemmaet, uansett hvor lang og stolt historie bedriften har, kan overlevelse kun skje gjennom tilpasning av sin nåværende situasjon i dagens rammeverk, og markedsmekanismer.


Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags