Helsereformers betydning for mellomlederne i hjemmetjenesten

Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Hjemmetjenesten i endring

Forskningsdagene I Norge kommer vi i kontakt med kommunene i alle faser av livet og de er en viktig institusjon i det norske samfunnet. Innføring av Samhandlingsreformen (Stortingsmelding 47), har gitt kommunene økt ansvar og flere oppgaver. Hensikten med reformen er at flere skal bo hjemme så langt det er mulig og motta tjenester utenfor institusjon.

Kortere liggetid i sykehus, større bruk av dag- og poliklinisk behandling har medført at hjemmetjenesten har derfor fått flere brukergrupper som er mer faglig krevende enn tidligere. Antallet yngre brukere under 67 år er tredoblet. Hjemmetjenesten er derfor i stor vekst og er den delen av primærhelsetjenestene som har gjennomgått størst endring de siste årene.

Lederen

Sykepleiere har lang tradisjon for å lede helsetjenester og fortsatt har de fleste mellomlederne, (lederne som står nærmest pasienten og personalet) i hjemmetjenesten sykepleiefaglig bakgrunn. Ledernes ansvarsområde omhandler administrativt, faglig, juridisk og etisk ansvar. God ledelse settes i sammenheng med lederegenskaper som engasjement, åpenhet, selvrespekt, se pasienten og dens pårørende, evne til å se potensialer hos den enkelte ansatte, kunne prioritere- kombinert med kompetanse om økonomi og personalledelse (Bondas/Nyberg).

Ledernes betydning vektlegges mer enn noensinne. Det kommer til syne i statlige dokument og er ytterligere tydeliggjort ved innføringen av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, januar 2017. Ledelsen er fragmentert og påvirker arbeid med blant annet pasientsikkerhet og kvalitet. Tilsyn gjennomført av Helsetilsynet avdekker at kvalitetssikring og kontroll av tjenesten mangler forankring hos ledelsen.

Forskning må prioriteres

Hjemmetjenesten er i endring som følge av statlige reformer og nasjonale demografiske endringer. Dette medfører et større press på tjenesten og stiller nye krav til oppfølging av pasientene. Sykepleieledelse utføres i komplekse helseorganisasjoner. Utviklingen av helsetjenestene har betydning for innhold i ledelse, det øker kravene på ledere og dermed påvirkes måten ledelse utføres på.

Det kan tolkes som at statlige myndigheters økte fokus på ledelse i helsetjenestene bunner i en erkjennelse om at gode ledere betyr en forskjell på kvaliteten i tjenesten, både for personalet og mottakerne av tjenestene. For å møte kravene behøver vi kunnskap fra forskning som er forankret i sykepleievitenskap, som skal hjelpe oss å forstå behovet endret innhold i lederskapet og som er tilpasset dagens hjemmetjeneste.

Men, det innebærer samtidig et behov lederne som evner å kombinere kunnskap fra forskning med ansvaret de har for å kjenne den virkeligheten pasienter og pårørende møter- ved at de lytter til og har en relasjon tjenestemottakerne og deres pårørende. Videre kan forskningen hjelpe lederne i deres egen utvikling av lederskapet samtidig som tjenestene forbedres ved at pasienten og pårørende settes i sentrum av tjenestene som ytes.        

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken