Det er ingen skam å snu – gi hele landet et forutsigbart akutt-tilbud!

Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Åpent brev til stortingsrepresentantene.

DEL

MeningerHelt siden Nasjonal helse- og sykehusplan ble lansert har den bidratt til et enormt engasjement i hele landet når det gjelder akuttberedskap. Det er uttrykt forbauselse over at en så liten del av helsetilbudet har tatt så mye oppmerksomhet.  Det burde det ikke gjøre. Dette handler om at befolkningen føler at liv og helse står på spill.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie på besøk på Nordlandssykehuset Lofoten på Gravdal 2. juni 2015.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie på besøk på Nordlandssykehuset Lofoten på Gravdal 2. juni 2015. Foto:

Aksjonsgruppen for Lofoten sykehus opplever at samtlige som er nær pasienten når liv skal reddes (primærleger, ambulansepersonell, anestesileger) ikke ønsker en reduksjon i  akuttkirurgisk beredskap.  Likevel opplever vi at departement, direktorat og mange politikere ser ut til å ha større tiltro til dem som sitter i og like ved direktørstolen – så langt unna pasienten som en kan komme.

Vi har fått stor tiltro til de demokratiske prosessene når så mange politikere har tatt seg tid til å reise rundt i landet og lytte til fagfolk og befolkning.

Aksjonsgruppa for Lofoten sykehus

I prosessen med planen er det gjort mange endringer takket være stort folkelig og politisk engasjement. Nå foreligger en foreløpig innstilling fra helse- og omsorgskomitéen. Vi har fått stor tiltro til de demokratiske prosessene når så mange politikere har tatt seg tid til å reise rundt i landet og lytte til fagfolk og befolkning. Tiltroen har ytterligere blitt styrket når vi gjennom innstillingen ser at politikere fra alle partier har lyttet, og at det har resultert i endringer i den opprinnelige teksten i Stortingsmeldingen. Det er likevel bekymringsfullt når flertallet i komitéen så lettvint overlater den endelige avgjørelsen om akuttkirurgisk beredskap til helseforetakene.

Bilde fra fakkeltoget og markeringen for Nordlandssykehuset Lofoten.

Bilde fra fakkeltoget og markeringen for Nordlandssykehuset Lofoten. Foto:

I sin innstilling om akuttkirurgisk beredskap starter flertallet i komitéen med følgende utsagn:

Flertallet mener at akuttsykehus skal ha traumeberedskap og generelt akuttkirurgisk tilbud når bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, bil-, båt- og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig (2.7.1, s 62).

Denne formuleringen gir tydelige føringer for helseforetakene om å ta hensyn til lokale forhold når de planlegger akuttkirurgisk beredskap. Helseforetakene skal altså sørge for at tilbudet er på plass, og gjennomføre organisatoriske og økonomiske grep for at dette skal fungere tilfredsstillende.

Elisabeth Holand, leder i Aksjonsgruppen, tok nesten til tårene, så rørt ble hun over at så mange trosset uværet og kom.

Elisabeth Holand, leder i Aksjonsgruppen, tok nesten til tårene, så rørt ble hun over at så mange trosset uværet og kom. Foto:

Til vår store forbauselse velger flertallet denne formuleringen i sin innstilling til vedtak:

”Stortinget ber regjeringen sørge for at sykehus som i dag har akuttkirurgiske tilbud, fortsatt vil ha dette når hensynet til pasienten gjør det nødvendig, og kvalitet og pasientsikkerhet er ivaretatt” (2.7.1, s. 63).

Basale tilbud skal være på plass når forholdene krever det.  Punktum.

Aksjonsgruppa for Lofoten sykehus

Dette er en svært utydelig bestilling fra partier som har besøkt oss og vist stor forståelse for utfordringene med klima og kommunikasjoner.  Det er en selvfølge at kvalitet og pasientsikkerhet skal ivaretas. Dette trenger ingen poengtering.  Vedtaket gir  fullmakt til helseforetakene om å vurdere om organisatoriske og økonomiske forhold gir rom for å oppfylle definerte krav om kvalitet og pasientsikkerhet. Dette kan resultere i at en uheldig episode ved et lite sykehus er tilstrekkelig argument for at et tilbudet ikke er sikkert nok.   Et stort sykehus med en tilsvarende hendelse «slipper unna» i kraft av sin størrelse og uunnværlighet.  Slike utslag forventer vi  at  Stortinget skal lukke muligheten for.  Basale tilbud skal være på plass når forholdene krever det.  Punktum.

I Lofoten har vi lenge kjempet for et desentralisert fødetilbud nettopp på grunn av bosetningsmønster, avstand og værforhold. Innføringen av nasjonale retningslinjer i fødselsomsorgen medførte at Lofoten mistet sin forsterkede fødestue. Politisk og folkelig press medførte at helseforetaket innførte en ordning med gynekolog i vakt for å utføre «nødkeisersnitt». 

Kom til verden i Lofoten: Lille Anette kom til verden med katastrofekeisersnitt på Nordlandssykehuset Lofoten torsdag 3. desember. Kort tid etter ble hun sendt videre til sykehuset i Bodø. Mamma Kathrine Eines er glad for akuttberedskapen.

Kom til verden i Lofoten: Lille Anette kom til verden med katastrofekeisersnitt på Nordlandssykehuset Lofoten torsdag 3. desember. Kort tid etter ble hun sendt videre til sykehuset i Bodø. Mamma Kathrine Eines er glad for akuttberedskapen.

Høsten 2015 opplevde vi at administrasjonen i Nordlandssykehuset truet med å avvikle ordningen med «nødkeisersnitt» med følgende begrunnelse:

«Rødt risikobilde ved Nordlandssykehuset ble særlig knyttet til manglende etterlevelse av seleksjonskriteriene. Det faktum at fødestuen i Lofoten hadde en keisersnittfrekvens på 6,1 % i perioden 2012–14 kan indikere manglende etterlevelse av seleksjonskriteriene. Ved innføringen av seleksjonskriteriene og en ”nødkeisersnitt-tjeneste” var det forventet langt færre keisersnitt i Lofoten. Ingen av de øvrige fødestuene hadde noen keisersnitt. Antall keisersnitt ved fødestuen i Lofoten og en mulig feil bruk av nødkeisersnitt-tjenesten gjør at denne bør revurderes».  

Helseforetaket ville avvikle en beredskap fordi det var et større antall operasjoner enn forventet, uten å spørre om hvorfor det ble slik.  

Aksjonsgruppa for Lofoten sykehus

Dette er etter vårt syn et eksempel på  en udemokratisk styring av basale helsetjenester.  Helseforetaket ville avvikle en beredskap fordi det var et større antall operasjoner enn forventet, uten å spørre om hvorfor det ble slik.  At dette spørsmålet ble stilt utenfra er sannsynligvis årsaken til at trusselen ble trukket tilbake.  Helseforetakets måte å agere på åpner selvsagt for urovekkende tanker hos alle som er avhengige av et livsviktig tilbud. 

Består: Ordfører i Vågan,  Eivind Holst, mener at politiske motiver ligger bak krisemaksimeringen av fremtida til Nordlandssykehuset Lofoten på Gravdal. – Sykehuset skal bestå som i dag. Det har aldri vært hevdet noe annet, sier han.

Består: Ordfører i Vågan, Eivind Holst, mener at politiske motiver ligger bak krisemaksimeringen av fremtida til Nordlandssykehuset Lofoten på Gravdal. – Sykehuset skal bestå som i dag. Det har aldri vært hevdet noe annet, sier han.

Enkelte politikere har besvart vår uro med at de ikke ønsker å detaljstyre sykehusene. Da er det interessant å merke seg at flertallet i komitèen finner det fornuftig å gi ett detaljsignal til helseforetakene når det gjelder fødetilbud: 

Flertallet viser videre til at fødestuer ikke forutsetter tilgjengelig anestesi- eller operasjonspersonell  (2.7.2, s, 68).

Dette utgjør en ytterligere trussel for sykehustilbudet i Lofoten.

Vi har som sagt fått økt tiltro til at demokratiske prosesser kan resultere i en nasjonal helse og sykehusplan som gir forutsigbarhet for hele Norges befolkning.  Ett pasientens helsevesen. Likevel er vi nå svært usikre på hvor vi har våre politikere.  Man gir på den ene side signaler om at man forstår problemene og at tilbudet skal sikres.  På den andre siden gir man utydelige styringssignaler til og med når værforhold og transportmuligheter er problematiske. Er det rart vi er usikre?  Er det dette som er våre fremste folkevalgtes visjon for pasientenes helsevesen?  For oss virker det snarere som byråkratenes og ekspertenes helsevesen!

Man gir på den ene side signaler om at man forstår problemene og at tilbudet skal sikres.  På den andre siden gir man utydelige styringssignaler til og med når værforhold og transportmuligheter er problematiske. 

Aksjonsgruppa for Lofoten sykehus

Den pasientgruppen vi representerer er relativt liten og har ingen brukerrepresentanter fordi de ikke er pasienter enda.  Noen av dem er på vei inn i systemet  mens det  står det om liv og helse.  Og det følger ikke med noen lapp med diagnose fordi den ikke er stilt enda !  Da er det om å gjøre å komme under kyndig behandling så rask t som mulig. Vi bor her vi bor, og vi kan ikke velge oss et alternativ sykehus !.

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Vi vil minne våre fremste folkevalgte om at det ikke er noen skam å snu.  Vi forventer  at dere  sikrer oss en akuttberedskap som gir trygghet for liv og helse.  Vi ber om at dere ikke overlater dette ansvaret  til  et byråkrati som opererer med begreper som akseptabel risiko når de avvikler tilbud.

Vi håper, og har ennå tro på,  at våre fremste folkevalgte tar styringen.  At dere  også tar denne pasientgruppen på alvor og at Stortinget forplikter helseforetakene til akuttkirurgisk beredskap i hele landet den 17. mars 2016!

Aksjonsgruppa for Lofoten sykehus:

Elisabeth Holand

Berit Sjølie

Eva Karin Bush

Are Johansen

Linda Markussen

Margrete Arnesen

Danielle Olavsen

Gerd Wibeche Pettersen

Camilla Christin Sætherø

Vi forventer  at dere  sikrer oss en akuttberedskap som gir trygghet for liv og helse. Vi ber om at dere ikke overlater dette ansvaret  til  et byråkrati som opererer med begreper som akseptabel risiko når de avvikler tilbud.

Aksjonsgruppa for Lofoten sykehus

Les mer om sykehusaksjonen og kampen for Lofoten sykehus på Lofotpostens samleside.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags