Kulturmiljøfredning av Henningsvær – ikke bare positivt

Foto:

Av

Jeg er enig med Riksantikvaren at Henningsvær har stor verdi med sin kystkultur og at fiskeriets betydning for nasjonens er underkommunisert i norsk historiefortelling.

DEL

Henningsvær har helt siden 1700-tallet hatt en betydelig rolle i fiskerihistorien og stedet har vokst etter behov og økonomi. Noe av det som utgjør Henningsværs særpreg er det arkitektoniske anarki. De fleste bygninger har forskjellige utforming, ulike vinkler, variert høyde og mange farger.


Til tross for store endringer i fiskerinæringen er fortsatt Henningsvær et aktivt lokalsamfunn hvor turisme har skapt nye og mange arbeidsplasser, samtidig som fiske fortsatt er en betydelig næring i Henningsvær. Mange av de tidligere fiskerirelatert bygninger er gjort om til turistformål, enten som overnattingssteder eller spisesteder, butikker, galleri. Fortsatt med et arkitektonisk anarki vil noen kunne hevde.


Innbyggere og næringsaktører har klart å omstille seg og har tatt godt vare på kulturmiljøet, lenge før både bevaringsregimet og plan om kulturmiljøfredning var aktuelt.

Mulighetene til endring og omstillinger er grunnen til at Henningsvær har overlevd som sted i tider med store strukturelle endringer. Jeg frykter at en kulturmiljøfredning vil legge så sterke begrensninger at omstillingsmuligheter vil bli begrenset.


Vågan Kommune er i dag forvaltningsmyndighet, selv om byggesøknader fra Henningsvær sendes over til fylkeskommunen. Ved en fredning vil fylkeskommune overta forvaltningsmyndigheten som dermed flyttes lenger bort fra det kulturmiljøet det gjelder.

Riksantikvaren utaler at muligheten for dispensasjoner blir betydelig vanskeligere og det forventes en nedgang i byggesaker ved en fredning. Dette som en følge av strengere håndhevelse av regelverket. Dette kan da umulig være positive signaler til et omstillingsvillig lokalsamfunn.


Både et bevaringsregime og en kulturmiljøfredning omfatter kun utvendig eksteriør på bygninger. Det er likevel slik at det er en sammenheng mellom innvendig restaurering og nødvendig utvendige endringer. Vinduer og dører må flyttes, etasjehøyde må endres, krav fra arbeidstilsyn, mattilsyn, etc., stiller krav som ikke er forenelig med streng håndhevelse av regelverket for kulturmiljøfredning. En enda strengere håndhevelse av regelverket og en uttalt mindre mulighet for dispensasjoner, vil gjøre bruk av bygninger vanskelig.

I tillegg vil en kulturmiljøfredning, i motsetning til bevaringsregimet, gjelde for alle utvendige arealer, som kaier, gårdsplasser, gategrunn, parker, hager, hjellområder etc. Dette, som etter min mening er vesentlig, kommer dårlig frem i rapporter og i oppsummeringer.

Menon Economics har på oppdrag av Riksantikvaren beregnet kostnadsvirkningene som følge av en kulturmiljøfredning av Henningsvær. De skriver i sitt sammendrag følgende:

Etter dialog med Riksantikvaren har vi gjennomført beregninger for et fredningsvedtak som ligger svært tett opp til dagens bevaringsregime i Henningsvær. Dette er årsaken til at kostnadsvirkningene ved kulturmiljøfredningen er anslått til å være relativt små.

LeserbrevNår det nå er blitt gjort en slik grundig studie av kostnader ved en kulturmiljøfredning, mener jeg det er uheldig at rapporten kun tar utgangspunkt med dagens bevaringsregime. Det er ingen tvil om at dagens regime legger sterke føringer på hvordan eiere kan bruke egen bygning og at det medfører økte kostnader og økt tidsbruk. Derfor burde studiet også tatt utgangspunkt i en «normalsituasjon» uten strenge bevaringskategorier.

Kostnadsestimatene blir «pyntet på» når referansebanen er en delvis fredning som allerede eksisterer. I oppsummeringen sies det at kostnaden ikke vil være vesentlig større. Hva er vesentlig?


Den samfunnsøkonomiske analysen vier at kostnadsvirkningen er anslått til i underkant av 33 millioner kroner. Jeg har registrert at enkelt har oppfatte dette som at dette er midler som tilfaller Henningsvær, men dette er ekstra kostnader som belastes oss alle ved at det finansieres over skatteseddelen. Skattefinansieringskostnader.

Halvparten av dette beløpet er nevnt som tilskudd for ekstra kostnader ved restaurering og istandsetting.

Kan myndighetene garantere for disse tilskuddsmillionene?


Menon Economics skriver at kostnadsestimatene er usikre. Tidsbruk i saksbehandling og lignede er krevende å anslå. Merkostnader i forbindelse med forhindret omlegging av næringsvirksomhet eller bruk av bygg, er en mulighet og at det ved fredning i mindre grad gir dispensasjoner fra gjeldende regelverk.

Dette er særdeles viktig å merke seg da mye av næringsvirksomhet ligger langs Heimsundet, som er det området som anbefales fredet. Fredning er den juridisk strengeste formen for vern og jeg frykter at endrede behov ved eksisterende eller ny næringsvirksomhet kan møte på store problemer.


I rapporten finner vi en oversikt over kostnader i forbindelse med utarbeiding og forvaltning av fredningssaken. De fleste punktene viser at dagens bevaringskategori allerede gir de berørte økte kostnader. Jeg mener at sannsynligheten for at en fredning vil gi ytterligere økte kostnader til utarbeidelse av tilskuddssøknader og til vedlikehold og restaurering er reell.


Når rapporten, «Kostnader som følger av kulturmiljøfredning», konkluderer med at kostnadsvirkningene vil være relativ små, er det fordi sammenligningen er gjort mot dagens strenge bevaringsregime. Jeg mener at det ikke er synliggjort at de økte kostnader er relativt små for den enkelte berørte aktør. Det er også noe uklart hvor mye de private aktører kan bli kompensert for. Menon Economics skriver at de i sin analyse har antatt at de private får merkostnadene dekket 100 prosent, men de skriver også at de private aktører antas å bli kompensert for mesteparten av sine merkostnader. Tilskudd vil i all hovedsak bli gitt av fylkeskommunen og Riksantikvaren som får sine bevilgninger over statsbudsjettet. Riksantikvaren har i dag 12 kulturmiljøfredninger som alle kjemper om tilskudd fra samme bevilgning.


En kulturmiljøfredning kan være positivt for Henningsvær, men det kan også by på utfordringer..


Hilsen Børge Larsen

Innbygger, næringsdrivende og politiker fra Henningsvær

Medlem av resursgruppa til Riksantikvaren som utreder forprosjekt

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags