Boreal – fra latter og gråt, til tenners gnissel

Fra en vakker dag da båten gikk og folk slapp å returnere fra kaia med uforrettet sak.

Fra en vakker dag da båten gikk og folk slapp å returnere fra kaia med uforrettet sak. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet er vanskelig å vite hvor en skal begynne i et forsøk på å få fram håpløsheten og frustrasjonen som råder rundt det faktum at vi har ei hurtigbåtrute mellom Bodø og Svolvær som over - hodet - ikke - fungerer.

Problemene rundt samferdsel langs nordlandskysten har vært en evig tilbakevendende problematikk det siste tiåret, fra trusler om nedleggelse av ruter til nedleggelse av ruter, fakkeltog innimellom, til sommerruter og vinterruter og lørdagsruter som kommer og går og som går på sommeren og som ikke går på sommeren og som plutselig endrer tid slik at vi kan ligge to timer lengre på lørdager, om vi skal benytte oss av lørdagsrute. Hvis den går. Og var det ikke ei turistrute?

Og om fjerning av ekspeditører langs ruta til feil med båter til nye operatører, til plutselig flotte nye båter, og hei, ekspeditørene skal ikke fjernes likevel! Så bra!! Unntatt på Skutvik da, der må det bare være sånn. Men hurra, vi har de nye båtene, ho Elsa og ho Regine! Over til innkjøringsproblemer, som folk faktisk godtar, for sånn er det, men hvor lenge varer egentlig innkjøringsproblemer? Og er det ikke innkjøringsproblemer så er det mannskapsmangel, men det er kanskje innkjøringsproblemer det også, hvem vet, vi vet bare at båten ikke går, enten er det innkjøringsproblemer, dårlig vær, eller det blir kanskje dårlig vær så da kan ikke båten gå over Vestfjorden, ihvertfall hvis den ligger på sørsiden av fjorden. Vi innser ihvertfall etter alt at vi ikke kan stole på at båten går, sånn som den gikk. Før.

Så når været er fint, havet flatt, vi skal til Bodø, til livsnødvendig dialyse, levere malerier til desemberutstilling og vi skal på etterlengtet ferie til Granka eller Polen, til legetimer, til fly for å rekke møter både i sør og nord og øst og vest, og vi skal tilbake igjen, hjem, på besøk til besteforeldre, hjem til helga etter skoleuka i Bodø, det lokale reiselivet er også på G, turistene kan glede seg til en fantastisk tur med Nordlandsekspressen både til Mashausen Island og Lofoten, været er fint og stabilt i to uker framover, Elsa og Regine er friskmeldt og alle hjerter gleder seg, jaaaaa! Endelig!!!!!

Full stopp. Driftsmessige problemer. Mannskapsmangel. Sykdom. Trøbbel for folket som står igjen på kaia, ikke bare her, men der og der og der, og bussen har gått.

Og i solidaritet over hverandres felles skjebne rundt null offentlige transportmuligheter informeres det nå om ledige seter i privatbiler til og fra Bodø i diverse facebook-grupper fra de som har mulighet for å ta privatbilen fatt, samtidig som hoderystingene stilner. Folk skjønner når en kollaps nærmer seg og begynner å ta sine forholdsregler, de som kan. Det ligger i menneskets natur.

Det hele begynner å likne en farse. Men det finnes ikke morsomt. Ikke for de reisende. Heller ikke for Boreal, og slettes ikke for Nordland Fylkeskommune som eiere av de nye båtene, og ruteansvarlig. Det har blitt et mareritt.

Hva skjedde med «Posten skal frem»? I gamledager var det helt uaktuelt at lokalbåten ikke kom – og om den var forsinket kom den uansett til slutt. Det var til og med et venterom en kunne vente i.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags