Hvilket fiskeriopprør?

Av
DEL

LeserbrevJeg vil basere mitt syn på utviklingen i fiskeriene i lys av min fremskredne alder, og en utmerket hukommelse.

Når enkelte snakker om et opprør i fiskeriene, så føler jeg at man er i besittelse av dårlig hukommelse.
Jeg mistenker at man ikke har nødvendig kunnskap om utviklingen, hva som engang var virkeligheten, og hva situasjonen er nå.
Den nostalgiske drømmen om "gode gamle dager" er dessverre fullstendig feil, og preges av utenforstående akademiske synspunkt.

Hvor står vi i dag?
Vi har god økonomisk utvikling i flåteleddet som et resultat av bedre rammebetingelser, færre deltagere, og bedre reguleringer:
Dette har ført til en fornyelse og forbedringer av hele flåten (fra sjark til tråler)
Bedre arbeidsforhold, og boforhold på båtene.
Sikrere båter, og mindre ulykker.
Inntektene har økt, og gjenspeiler proposjonalt innsatsen til de forskjellige fiskerne, og båteiere.

Når man ser endel inspill fra for eks. SV`s Fylkesnes, så lurer man virkelig på om hva man ønsker:
Ønsker man båter med seks mann i en liten lugar?
Ingen toalett (bare den berømte Siri)
Manglende personlig hygiene. En dusj i uka på en velferdsstasjon i et eller annet fiskevær. Ingen mulighet til å vaske seg ombord.
Fraværende fra hjemmet månedsvis i slengen.
Ingen sikringer av dekksutstyr.
Båter med dårlig sikkerhet og stabilitet, dårlig og manglende redningsutstyr.
Yrket var det farligste i landet med utallige ulykker, havarier, og tapte liv.
Alt for mange deltakere i fiskeriene, som førte til at for mange delte en for liten kake.
Et fattigdoms yrke, som ingen mor eller far ønsket for sine sønner eller døtre.
Slitet som fiskerne opplevde, førte til at mange var totalt utslitte før de fylte 55 år.
Kystflåten: Ingen forutsigbarhet, stor avhengighet av sosialhjelp (garantikassen)
Trålflåten: uten lønnsomhet, som aldri maktet å betale sine forpliktelser.
Ringnot flåten: Overfiske og dårlige reguleringer, førte til konkurser.

Subsidier: Mange trengte subsidier for å overleve: (en sjekk i posten etter endt sesong)
En offentlig justering av inntektene, basert på sosialistisk tankegang, slik at de som hadde størst innsats, betalte regningene til de som ikke var interessert i fiskeriene, annet en sjekken fra det offentlige.

Dette var virkeligheten jeg opplevde da jeg startet som fisker på slutten av sekstitallet.
Jeg minnes godt den tiden det ikke var noe særlig sosialt akseptert å være fisker.
Hvor man kunne "lukte" en fisker på lang avstand.

Er dette målet til det kystopprøret man snakker om?
Er dette noe Fylkesnes og hans sofasosialister ønsker å få en del av?


Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags