Klimasøksmålet mot Staten til Høyesterett

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Vi opplever en global klimakrise – men Regjeringens svar er å lete etter enda mer olje og gass. Dette til tross for kunnskapen som stadfester at verdens påviste fossile ressurser overstiger det som kan brennes for å nå målene i Parisavtalen.

Regjeringen delte i 2016 ut 40 oljeblokker i Arktis gjennom 23.konsesjonsrunde. Dette er starten på et nytt kapittel i norsk petroleumshistorie. Det dreier seg om tillatelser for utvinning av petroleum som vil komme i produksjon tidligst i 2035, med siktemål om å produsere petroleum langt inn i neste århundre – inn i en tid der Norge og verdens stater er enige om at verden skal være utslippsnøytral. Natur og Ungdom og Greenpeace tar derfor staten til Høyesterett, støttet av Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon. Organisasjonene mener at oljeboringen bryter med Grunnlovens § 112(Miljøparagrafen) som slår fast at borgerne har rett til et levelig miljø, og at staten skal iverksette tiltak som sikrer denne retten. Men dette er ikke bare miljøorganisasjonenes søksmål. Det er det norske folks rett til et levelig miljø som står på spill.

Mennesker i det Globale Sør rammes allerede hardt av klimakrisa og våre barn og barnebarn kommer til å måtte leve med problemene som de ansvarsløse politikerne i dag skaper. Vi trenger klimarettferdighet hvor våre handlinger ikke setter andres liv i fare. Oljen som hentes opp i Barentshavet akselererer klimakrisa – og vi ser det som en anerkjennelse av klimasaken at landets øverste domstol skal behandle klimasøksmålet og vurdere om staten brøt Grunnloven da de tildelte nye oljelisenser i Arktis.

Saken var oppe i Tingretten i 2017, og i Borgarting Lagmannsrett i 2019. Da fikk miljøorganisasjonene medhold i at Grunnlovens § 112 er en rettighetsbestemmelse som gir oss alle rett til et levelig miljø. Tingretten mente utslippene fra bruken av oljen ikke var Norges ansvar, siden den selges til utlandet. Lagmannsretten derimot, mente at Norge har ansvar for utslipp fra norskprodusert olje som forbrennes i andre land.

Klimasøksmålet mot staten skal behandles av Høyesterett i Plenum, som innebærer at 19 dommere skal avgjøre saken, noe som i snitt bare skjer hvert annet år. Det viser at saken er av stor samfunnsmessig betydning og prinsipielt viktig. Derfor behandles den både i forhold til Miljøparagrafens § 112 og i forhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen(EMK).

Selv om staten ble frikjent av Borgarting Lagmannsrett, så inneholder dommen flere viktige seire for miljøet. Dette gir oss godt håp om å vinne frem i Høyesterett som starter 4. november.


Fakta: Grunnlovens § 112

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken