Full kraft forover – eller havari?

Hvordan skal Moskenes kommune komme seg ut av uføret?

DEL

KommentarDen som har svaret kan sende det til rådmann Steinar Sæterdal eller ordfører Lillian Rasmussen. Jeg tror ikke innboksen vil flomme over av forslag.

Men innbyggerne bør likevel ta rådmannens oppfordring på alvor. Sæterdal har lansert «Full kraft forover», en snuoperasjon i tre trinn som han mener kan bidra til bedring. I beskrivelsen ønsker Sæterdal «store og små» innsparingsforslag fra innbyggerne velkommen.

Når 2018-regnskapet er ferdig revidert, er det samlete underskuddet på et sted mellom 20 og 25 millioner kroner. Hovedgrunnen er ekstra store utgifter til pleie over år. En privat bedrift ville for lengst vært innom skifteretten etter år med røde tall. Men kommuner kan ikke begjæres konkurs. Kommuner fortsetter med et lønnlig håp om at en gang blir det penger nok.

Kommunesektorens «skifterett» er Fylkesmannen. Når underskuddene er blitt store nok, plasseres kommuner på Robek-lista. Moskenes blir garantert værende til 2024, 13 år etter inntoget. Om da ikke regjeringen via Fylkesmannen mener at situasjonen kun kan løses ved sammenslåing, sukret med noen økonomiske hjelpemidler med medgift.

Så langt holder Fylkesmannen i Nordland håpet oppe hos Moskenes. Som seniorrådgiver Walter Tjønndal sa i budsjettmøtet i Moskenes i fjor: Vi vil at dere skal lykkes.

45 kvinner og menn har såpass tro på egen kommune at de stiller til valg i høst. De må først som sist belage seg at det knapt vil finnes økonomisk handlingsrom. Kommunen har ikke råd til 10.000 kroner i kontingent til Vest-Lofoten Næringsforening i år. PPT Vest-Lofoten har ikke kunnet utlyse ny stilling fordi Moskenes ikke kan delta i finansieringen.

De neste fire årene blir derfor langt på vei rådmannsstyrt. Han har fått forholdsvis store fullmakter. Formannskapet og kommunestyret inviteres, i tråd med maktfordelingen, til å stemme over rådmannens forslag, men vil fort ende opp som sandpåstrøingsorgan. Slik er det å være fattig.

Det kan gå to veier: At de 17 politikerne som skal velges toer sine hender, og blir passive fordi det ikke er penger til å drive politikk for. Eller at de i mest mulig samlet flokk påtar seg rollen som pådrivere for blant annet en mer aktiv næringspolitikk. For det Moskenes trenger er flere virksomheter, arbeidsplasser, innbyggere og skatteinntekter. Og noen som synliggjør kommunen for omverdenen.

Det er ingen enkel oppgave, spesielt i en liten kommune. Den stiller krav til spesielt politisk ledelse, med ordføreren som eneste heltidsbetalte politiker i spissen. Moskenes har dessuten liten politisk tilknytning til partiapparat i fylket og nasjonalt, med to bygdelister og kun SV som politisk parti som stiller til valg.

Samtidig får kommunen egen stilling som plan- og utviklingssjef, der også næringsarbeid inngår. Det vil forhåpentligvis bidra til å løfte næringsutvikling fram. Moskenes har også et gjeng med aktive kvinner i næringslivet som planlegger mulighetskonferanse i mai, og som har et hjerte for kommunen. Og de to største næringene, fiskeri og reiseliv, opplever fortsatt vekst.

Kommune-Norge får neppe bedre økonomiske vilkår fra en regjering som gjennom sine reformer demonstrerer at «større er bedre». Utviklingen vil neppe endre seg vesentlig med en ny. Utfordringen vil i stadig sterkere grad ligge hos lokalpolitikerne til å komme opp med løsninger som peker ut av uføret. Politiske møter må også være idedugnader når hjelpen utenfra ikke kommer av seg selv.


Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags