Markant prisstigning og mulige flyrutekutt føyer seg inn i rekken av samferdselspolitiske utspill som i sum skaper unødig uro i en landsdel pekt ut som nasjonens vekstsenter nummer én.

Hele fire statsråder sto på kaia i Bergen da regjeringens visjoner om en egen havstrategi ble lansert den 30.mai. Ved å satse på forskning, innovasjon, utvikling og forvaltning ønsker statsministeren og hennes blå mannskap å ivareta en helhet ingen er uenige i; «Vi skal se påhindre som må forseres – samtidig som vi kartlegger hvordan myndighetene på bærekraftig vis best kan legge til rette for videre vekst og sysselsetting» (Nrk ytring.30.5) Det største hinderet for vekst og utvikling kan imidlertid være regjeringen selv.

Hindrer vekst

Markant prisstigning og mulige flyrutekutt føyer seg inn i rekken av samferdselspolitiske utspill som i sum skaper unødig uro i en landsdel pekt ut som nasjonens vekstsenter nummer én.

Lena Hamnes

To dager senere offentliggjør samferdselsdepartementet kriteriene for anbudskonkurransen om flyruter i nord. Krav om daglige avganger blir redusert og erstattet med krav til årlig setekapasitet. Mer dramatisk er det at maksprisene økes betydelig på de fleste flyruter, helt opp til 23%, i tillegg til fordyrende flyseteavgift. Samtidig reduseres kravet til årlig setekapasitet på ruter til reiselivsdestinasjoner i sterk vekst! Vinterturismen i nord har hatt en eventyrlig vekst de siste årene og det oppleves dypt urimelig at regjeringen planlegger for trafikknedgang i anbudet som skal gjelde fram til 2022.

Skvises i nasjonal transportplan

Seksti prosent av landets sjøareal, førti prosent av landarealet og store naturressurser befinner seg i den nordlige landsdel, slik regjeringen også peker på i sin havstrategi. Det burde derfor være i nasjonens interesse å investere i infrastruktur og samferdselsprosjekt som gjør det mulig med lønnsom utnyttelse av ressursene i nordområdene, selv om landsdelen kun har ti prosent av befolkningsgrunnlaget.

I regjeringens bestilling til ny nasjonal transportplan skal i stedet samfunnsøkonomisk lønnsomhet og kriterier som eksempelvis årsdøgnstrafikk og befolkningstetthet være utslagsgivende for hvilke samferdselsprosjekt som prioriteres.

I en slik beregningsmodell er Nord-Norge og andre deler av landet med lav befolkningstetthet dømt til å tape.

Lena Hamnes

I en slik beregningsmodell er Nord-Norge og andre deler av landet med lav befolkningstetthet dømt til å tape. Regjeringens krav er fulgt opp: «Vi har løftet fram prosjekt som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, ikke vurdert opp mot samfunnspolitiske mål» uttalte direktøren i Jernbaneverket, da hun sammen med transportetatene i blant annet Avinor og Statens Vegvesen la frem grunnlagsdokumentet til planen i slutten av februar.

Inntektssystem og ferger til besvær

Man skjønner det er alvor når problematikken rundt fylkeskommunal finansiering av hurtigbåt og fergedrift løftes inn i kose-tv på God Morgen Norge (Tv2 18.4):

«Jeg skulle jo ønske at fylkeskommunene som hadde spesielle utfordringer med sjøveis transport hadde fått økte overføringer som var øremerket samferdsel, sånn at man kunne få ro i den  diskusjonen, og at det var mulig å planlegge fortsatt drift også på øya Skrova i de neste 20 årene», kommenterte Line Ellingsen, administrerende direktør i den lokale oppdrettsbedriften Ellingsen Seafood. Dette som en reaksjon på mulige kutt av fylkeskommunale ferge og hurtigbåttilbud til øysamfunnet der hennes bedrift de senere år har hatt en omsetning som nærmer seg en halv milliard, eller vel to millioner per hode, i lokalsamfunnet med 199 produktive innbyggere.

For også i det endrede inntektssystemet for fylkeskommunene vektlegges samfunnsøkonomiske vurderinger sterkere enn før.

Lena Hamnes

For også i det endrede inntektssystemet for fylkeskommunene vektlegges samfunnsøkonomiske vurderinger sterkere enn før. Det tas mindre hensyn til antall øysamfunn, kystlinje eller verdiskaping mens antall innbyggere vektlegges sterkere når fellesskapets midler skal fordeles. I en slik beregningsmetode taper selvsagt skattemaskinen Skrova - i likhet med de fleste lokalsamfunn i Finnmark, Sogn og Fjordane, Troms, Nordland og andre steder med rike naturressurser og lav befolkningstetthet som pumper verdier fra havlandet inn i fellesskapets kasse.

Regjeringen har tilsynelatende innsett urimelighetene i den nye modellen og inngikk i vår et forlik med støttepartier der de entes om å revidere de såkalte kostnadsnøklene for ferger for å demme  opp for inntektssystemets urimelige konsekvenser for fergeavhengige samfunn.

Skjebneår for havlandet

I 2017 skal både kostnadsnøkler til fylkeskommuner, nasjonal transportplan, havstrategi, kommune og regiongrenser og deres påfølgende nye oppgaver avgjøres i Stortinget. Til da må storsamfunnet bestemme seg: Mener man alvor med ønsket om innovasjon og vekst i de deler av landet der et tilsynelatende omforent politisk miljø mener nasjonen har det største utviklingspotensialet? I så fall må regjeringen løsne på sitt samfunnsøkonomiske kvelertak og erstatte det med helhetlig samfunnspolitikk.

Samferdsel og investering i såkalte «ulønnsomme» vegprosjekt, bruer, tuneller, bredbånd, ferge til Skrova, hurtigbåt, tog og fly - navlestrengen for alle som driver næring – er kanskje den viktigste enkeltfaktoren som gjør havstrategi, verdiskaping og utvikling i nordområdene praktisk mulig. Det hjelper nemlig lite med lavere skatt for de som står der på flyplassen eller fergeleiet og ikke får  turistene inn eller oppdrettslaksen ut.