LESERBREV: Tanker ved et kjøkkenbord.....

Foto:

Av
DEL

LeserbrevDe siste dager har vært helt surrealistiske…….fra og være på tur inn i det som kunne se ut som det som kunne bli vårt aller beste år som restaurantdrivere, blir vi i løpet av bare noen timer satt kraftig på plass. Vi leser nyheter og prøver å fendre mot…vi vasker, finner frem hånddesinfeksjonen fra 3 år tilbake, den som ikke passa helt inn fordi design, og lukt ikke passa vår forfina nese.

De blir satt opp og «alle» våre 4 – fire- ansatte blir drilla i nye forsterkede rutiner for renhold. Her skal ikke bare bordene desinfiseres mellom hver seating (som vanlig), men også stoler, salt/pepperbøsser, betalingsterminal, håndtak, og kontaktflater på felles arealer…..hvor mange av dere vasker veggen over toalettene regelmessig…??? Ta en titt, de er full av fingermerker…..noen trenge å holde seg litt fast mens de står der, å ser inn i veggen og siker laken av skrotten…..
Morgenlyset lover en ny dag og vi er litt stolte over at vi tross alt har en slags kontroll i å beskytte både våre gjester og oss selv…..
Klokka går, og Ho Erna skal ha pressekonferanse…….i løpet av noen få minutter er igjen situasjonen uoversiktlig og forvirrende. Før pressekonferansen er over er jeg på telefon med kveldens gjester for å legge en plan for hvordan vi kan løse kveldens selskap……..vi blir enige…..vi har jo tross alt noen timer på oss til å løse dette……

Så må vi igjen sette oss ned å ta samling i bunn, vårt lille team……min rolle som daglig leder er plutselig ikke så grei lengre, når jeg må oss alle beskjed om at vi nok blir uten jobb for en tid……..
Jeg slites mellom å gråte og le, vårt lille team er så sterkt, vi har den fordelen at vi kan ta kjappe «møter», dvs vi setter oss rundt bord 1 og diskuterer hva vi kan/må gjøre……bak i hodet er jeg glad vi hadde booket en time i banken vår på fredag den 13!!! I hodet mitt endres denne avtalen fra hyttebygging til buisnissprat……hvilke varebestillinger har vi inne, hvilke kan vi kansellere, hvilke varer har vi i produksjon, hvor stor blir vårt tap, og ikke minst hvor stort blir tapet for våre ansatte, og vi er jo selv ansatte i egen bedrift, sjansen for å miste både jobb og arbeidspalssen vi har jobbet beinhadt for, kan absolutt bli et konsekvens av dette….hvordan….hvordan skal vi gå frem??

Jeg sukker tungt mens jeg skriver permiteringsvarsel, det er uvirkelig, skal vi virkelig stenge midt inn i det som normalt er årets beste «lavsesongmåned» bare slått av sommermånedene juli og august………så tenker jeg på konsekvensene av å være arrogant og suge siste bit av karamellen…..
Jeg har nettopp oppdaget at jeg selv er i en risikogruppe, uten at jeg er spesielt engstelig for det…..men så vandrer tankene……hva med Marina, som er diabetiker, hva med lille Tuva som så lett får vondt i halsen, hva med de andre to skjønne barnebarna som går på skole og i barnehage….hva om de blir syke, og hva om de ikke blir angrepet av den milde varianten…….hva med min «Svigertiger» på 81 år, denne lille sterke dama, som tross alt er gammel og har noen vondter, hva om hun blir syk og ikke klarer en «vondt» til…..hva med min kjære «adoptivsøster» som har sine plager, hva med de av mine venner eller gjester som av en eller annen grunn kan bli smittet………..
………….og hva med om de blir smittet fordi at jeg har vært arrogant….og tenkt at «det er vel ikke så farlig, det er sikkert ikke noen med virus som besøker oss». Gjett hva, vi har helt sikker t hatt noen innom som har vært bærer av corona……vi har gjester fra hele verden på besøk….

Så begynner meldingene i sosiale medier å poppe opp; «HVA MED MEG?» «Jeg er blitt permittert og vil ikke klare meg» «Erna må betale, Arbeidsgiverne tenker bare på egen profitt og bare permitterer»
Vet dere hva? Sånne ytringer er kun en ting: EGOISTISKE. Dette er ikke noe NOEN arbeidsgiver liten eller stor, som permitterer med lett hjerte. Dette er et felles løft som vi nå MÅ ta, lik det eller ikke.
La oss inderlig håpe at så mange bedrifter som mulig klarer seg gjennom denne krisen, for det er det det er! LA oss løfte sammen og komme oss gjennom dette, og at vi alle har en jobb å gå tilbake til når vi kommer ut til enden av det som kan fortone seg som en laaaang tunnel.


Kjære alle sammen, arbeidstaker som arbeidsgivere, gjester, venner, familie, ukjent og kjente.
VI MÅ ALLE BIDRA, det går tross alt mot lysere tider, her nord er tjelden kommet. Sola er høyt på himmelen, butikkene er åpne (og får vareleveringer flere dager i uka), og det er tegn til «tinesnø» Les den boka du så gjerne skulle hatt tid til tidligere, spis den maten du har brukt å spise tidliger, eller prøv noe nytt, lev i det hele tatt som normalt, bare at du ikke er så synlig sosial….prat med de i familien din, kanskje finner du ut at de er kjempehyggelige ……
Ta hensyn til at VI ALLE er i en meget spesiell situasjon, vi er alle i samme båt, det er vi også til sommeren, høsten eller kanskje ikke før til jul, når vi igjen kan opptre normalt, gå på kino, i kirken, reise på ferie, dra på fester, spise på restaurant eller hva man nå liker å foreta seg…….Kanskje kan vi ha godt av å stoppe opp litt og se litt på det samfunnet vi har blitt en del av…..kanskje får vi et nytt perspektiv og at det som i forrige uke var så veldig viktig, ikke lengre er så viktig…………………………
Vi sees :blush: Ta vare på deg selv og de rundt deg så lenge.


Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags