Arbeidsplasser til alle

Av
DEL

LeserbrevVårt fortrinn er teknologi og som følge av utvikling av teknologi fører det med seg driftssetting av mekaniske løsninger og automasjonsløsninger. Driftssetting med produksjon og vedlikehold fører til behov for støtte fra industrien og bedrifter i alle lokalsamfunn. Denne form for utvikling kan iverksettes i sjøen og på land, vi snakker her om løsninger som kan vokse inn i himmelen og er global! Nord-Norge kan settes seg i førersetet og styre globaliseringen og eierskapet der alle løsninger imøtegår nasjonale og internasjonale klima og bærekraftsmål. Det handler om anvendelse av automasjonsløsninger. Teknologien er tilstede, det er bare å hive seg i gang med utviklingen. Hvis vi ikke griper sjansen kan vi risikere at andre nasjoner tar føringen. Lukkede anlegg isoleres fra det marine miljø og kort reist mat kan realiseres i og med at anleggene plasseres ut nær markedene. Verdens største sjømatterminal Sjømatsenteret på Gardermoen får en prislapp på rundt 800 millioner kroner og vil stå klar i 2020. Det skal håndtere 300.000 tonn sjømat per år, eller cirka 1.600 tonn pr. dag, og blir med det verdens største sjømatterminal for flyfrakt. I dag går rundt 600 tonn sjømat daglig ut av Norge, men bare kun 30 prosent går fra Gardermoen. Resten går via vogntog til Europa, hvor sjømaten deretter blir flydd videre til andre kontinenter. Eksportveksten vil føre til utslipp på om lag to millioner tonn CO2 i 2030 bare ved eksport til fire utvalgte land i Asia, noe som vil bidra til en klimabombe som vil sprenge alle CO2-mål Norge har. I fjor ble det sendt 50 millioner isoporkasser med laks ut av Norge. Det finnes ingen oversikt over hva som skjer med kassene etter bruk. Isopor er et plastmateriale av ekspandert polystyren ESP.

Det er nå på høy tid at de inneværende sterkt miljøødeleggende analoge åpne oppdrettsanleggene transformeres til lukket teknologi. Rødt fotavtrykk skal ikke aksepteres som en bunnlinje i oppdrett av laks og anadrom regnbueørret. Oppdrettsnæringen skyver enorme uløste miljøproblemer inn i fremtiden og kaller det for bærekraftig utvikling og lokker kommunene med penger. Over 600 åpne analoge merder har satt sitt kveletak rundt et knallrødt Hordaland (trafikklyset) og der menneskene i Hardanger kun kan mimre om de tidligere så livlige fjorder og vassdrag, dette er ingen fremtid. Nordland er i dag belastet med litt over 700 merder med sikte på en markant økning. Politikerne er opptatt av å kommunisere frem tang og tare, blåskjell og trevirke som fremtidig fòr til laks. Et lukket kretsløp bestående av tang og tare, blåskjell og sjøpølse som fòr skal visst sørge for effektiv vekst, rensing og opptak av avfall som fosfor og nitrater. Anvendelse av tang og tare er spennende, men dette er en fremtidsvisjon basert på et primitivt konseptuelt ståsted der årevis forskning gjenstår. Vi har ikke tid til å vente på svaret med hensyn på igangsetting av lukket teknologi. Det tilføres åpen oppdrettsteknologi årlig 12 000 tonn fosfor som tilføres fiskeoppdrettsanlegg i vann gjennom fiskefôr. Av dette går hele 9000 tonn til spille. En femdobling av næringens omfang fører til at 45 000 tonn fosfor går til spille ved at næringsstoffet ikke tas opp av fisken og dermed forsvinner ut med fiskens avføring. Fosfortap i denne størrelsesordenen vil nødvendigvis virke inn på ressursproblemet i og med at fosfatstein er en ikke-fornybar og begrenset ressurs på verdensbasis. I tillegg til dette er det enorme problemer knyttet til infeksjoner, virus, bakterier, medisin bruk, mekanisk og kjemisk avlusing, deformiteter, høy dødelighet, svinn, sult, stress, lakselus, skottlus, rømning og innkrysning. Bruk av rensefisk er svært alvorlig der dødeligheten er meget høy. Forbruk er enormt og det fiskes opp årlig ca 20 millioner rensefisk som fører til ubalanse i naturen. Bruk av rensefisk på denne måten er et etisk og forvaltningsmessig problem som ikke skal aksepteres, men som allikevel får fortsette, ubegripelig! De samlede kostnader som forbrukes i kampen mot naturen er enorme, og sidestilles de samlede utgifter til drift av åpne oppdrettsanlegg og lukkede anlegg så ser det langt lysere ut for lukkede anlegg, særlig med hensyn til ivaretakelse av dyrevelferd og det marine miljø. Vårt fortrinn er teknologi og selv om det er utfordringer knyttet til lukkede anlegg så er dette den eneste farbare veien.

Det er en rekke organisasjoner som arbeider med dyrevelferd og klima og miljø generelt, men aktørene er ikke koordinert. Naturvernforbundet, Dyrevernalliansen, Fremtiden i våre hender, Natur og ungdom, WWF og Greenpeace er organisasjoner med ulik fokusering. Her må organisasjonene konsentrere seg om helheten og dermed kreve at åpne oppdrettsanlegg erstattes av lukkede anlegg.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags