Gå til sidens hovedinnhold

Vi håper Nordland Fylkeskommune fatter et vedtak om sjøfarts kommunikasjon som tar hensyn til videre vekst på Store Molla

Artikkelen er over 3 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Store Molla Vell – og Innbyggerforening reagerer på forslaget til endring av antall fergeanløp til og fra øya.

I likhet med så mange andre distrikt i Lofoten har det de siste årene vært ei positiv utvikling på denne øya.

Samferdselsrådet har fått i oppdrag og utarbeide et samferdselskart som skulle ha som mål å tegne hovedstrukturen for hurtigbåt – og fergeløsninger de neste 20 – 30 årene.

Vi lever i et samfunn i endring og utvikling og det er viktig at det offentlige legger til rette for at befolkningen og næringslivet har mulighet til å vokse.

Nordlandskysten består av mange øyer og små samfunn, og her er mange småskalabedrifter. Disse små bedriftene gir arbeidsplasser til en del mennesker, og inntekt til kommune og fylke i form av skatter og avgifter. Driften av disse bedriftene har betydning for at det øvrige næringslivet vokser.

Vi ser at følgende er lagt til grunn når samferdselskartet skulle utarbeides;

1.Lovpålagt skoleskyss prioriteres først.

2.Deretter prioriteres næringslivets behov.

3.Deretter prioriteres øyer uten fastlandsforbindelse.

4.Deretter prioriteres andre.

I Hadselfjorden har det skjedd endringer de siste årene i hht. samfunnsutviklingen. Her betjenes øyer og veiløse steder med bilførende hurtigbåt. Denne har ikke kapasitet til de tyngre kjøretøyene, så derfor er det etablert en ordning hvor ferjen som drifter strekningen Finnvik – Digermulen utfører tungtransport noen ganger i året (etter behov og avtale).

Storemolla har en bosetting og et næringsliv som tilsier at de stort sett daglig har behov for ferge som også har kapasitet til tyngre kjøretøyer.

Store Molla 2017.

·Det er over 40 fastboende på øya

·Her er to reiselivsbedrifter

·Hordafor (som har mellomlagring av esilasje)

·Fastboende som arbeider på fastlandet

·Flere hundre fritidsboliger

·Tre aktive ungdomslag, hvor av det på sørsiden av øya drifter kaianlegget på Brettesnes. Kaianlegget blir brukt av «Østre-Vågan-Båten», Redningsskøyta, Vågan kommune, Lofotkraft og andre offentlige aktører.

·Her ligger vannverket som sørger for at befolkningen på Brettesnes og i Skrova har vann.

·Øya har en positiv utvikling med tanke på reiseliv og som rekreasjonsområde.

Flere tusen mennesker besøker øya i løpet av året. Vi opplever at turistsesongen har dratt ut i begge ender, og at i vintermånedene medio februar, mars og april blir øya besøkt av turister både fra Norge og andre land i Europa.

·Det har vært en tilvekst av yngre befolkning, men ikke tilskudd av barn.

Øya har i løpet av de siste 10 årene fått et betydelig dårligere tilbud innen sjøverts kommunikasjon.

·«Narvikruten» hadde før LOFAST ble åpnet i 2007 daglige anløp både morgen og kveld.

·NEX II hadde fram til oktober 2014 anløp på signal fredag og søndag.

·Persontransporten på øya ble redusert i juli 2016. Dette fikk konsekvenser for de som ikke har bil. Denne delen av befolkningen har nå mulighet til å reise tur/retur kommunesenteret tirsdag og fredag (buss – ferge -buss), og de som bor i de bygdene som har anløp av «Østre-Vågan-Båten» har i tillegg mulighet til å reise til kommunesenteret på onsdager.

Øyas behov for sjøverts kommunikasjon

Som nevnt er næringslivet på øya i en positiv utvikling, og har opplevd vekst de siste årene.

Hordafor har investert i oppgradering av tankanlegget sitt på Brettesnes, og har i sesong både to og tre vogntog daglig som frakter esilasje fra fastlandet og ut til anlegget på Brettesnes. Her blir det mellomlagret før det fraktes videre med båt til bl.a. Lovund og videreforedlet på fabrikken der.

Behov; Har vogntog som reiser tur/retur opptil flere ganger pr. dag når det er høysesong (høst, vinter og vår) og noe mindre behov på sommeren.

Reiselivsbedriftene; Lofotbrygga hadde en økning på 60 % i antall gjestedøgn fra 2015 til 2016, og ved utgangen av september 2017 ligger de på omtrent samme antall gjestedøgn som i 2016 (dvs. ca. 3000gjestedøgn fordelt på ca. 400 gjester). Den andre reiselivsbedriften ligger på omtrent det samme i antall besøkende.

For reiselivsbedriftene er det viktig med forutsigbarhet når det gjelder infrastruktur. Booking ved anleggene ligger gjerne både et og to år frem i tid. En ny trend er at en del gjester booker seg inn for neste sesong før avreise. Ferieopphold på Storemolla er blitt svært attraktivt, og det er en god del turister som kommer igjen år etter år.

Turistsesongen som tidligere varte i de tre sommermånedene, er nå oppe i sju måneder(medio februar til medio september).

Behov; For å kunne drifte en turistbedrift på en øy i Nordland er man avhengig av forutsigbarhet med tanke på sjøverts kommunikasjon.

De fleste turistene som har kommer til disse to anleggene har kommer fra land som Tyskland, Austerike, Tsjekkia og Polen, men i løpet av de to siste årene har det vært en økning i antall turister fra Italia, Sverige og Norge.

De av turistene som kommer med fly fra nevnte land lander på Evenes tidlig på kvelden. Og returnerer tidlig på formiddagen. Reiselivsbedriftene på Storemolla er derfor avhengig av 22:00-avgangen fra Digermulen og 06:10- avgangen fra Finnvik. Det samme gjelder turister som kommer med fly til Svolvær via Bodø eller Oslo.

Andre som også har behov for 06:00-avgangen strekningen Digermulen – Finnvik er;

·Dag- og ukependlere som skal på arbeid ved kommunesenteret eller andre plasser på fastlandet.

·LAS reiser tur/retur med de to første fergeavgangene x 2 pr. mnd.

Dagens tilbud;

Fergetilbudet i nordenden av øya ble i 2014 styrket nettopp på grunn av næringslivets behov og fordi øya mistet anløp av NEX II.

Det tilbudet med sjøverts kommunikasjon som Storemolla har pr. d.d. fungerer tilfredsstillende, men ikke optimalt. Øyas befolkning og næringslivet skulle gjerne ha hatt et par dager med avgang ca. kl. 12:00. Begrunnelsen er behov for tjenester fra servicebedrifter som elektriker, rørlegger, hjemmetjeneste etc.

Den eneste direkteruten øyas befolkning har til kommunesenteret er «Austre-Vågan-båten» (Sea Prins) x 1 pr. uke. Denne reisen ta ½ time mot i overkant av 3 timer om man reiser med buss- ferge – buss. Vi ber derfor om at denne båtruten består slik den er pr. i dag.

Forslag til endring/besparelse som ikke vil ramme næringslivet:

  1. Turen Kl. 08:00 på lørdager kan utgå dersom fergen ved behov kan gå suppleringstur til fergeanløp kl. 10:15
  2. Ha første avgangen fra Digermulen kl. 10:00 på både lørdag og søndag.
  3. Turen kl. 21:00 på søndager kan utgå dersom man kan ha suppleringstur til fergeanløpet kl. 18:00

Samfunnet er i stadig endring og det har også konsekvens for sjøverts kommunikasjon.

Vi håper Nordland Fylkeskommune fatter et vedtak om sjøfarts kommunikasjon som tar hensyn til videre vekst på Store Molla og i resten av Lofoten. Så ber vi om at Fylkestinget enes om et samferdselskart som tegner en hovedstruktur for hurtigbåt – og fergeløsninger de neste 20 – 30 som kan gi næringslivet i regionen en forutsigbarhet som gir dem mulighet for videre satsning og vekst.

Kommentarer til denne saken