Lofotrådet - et råd for raushet og ros

SAMARBEID: Fra siste møte i Lofotrådet.

SAMARBEID: Fra siste møte i Lofotrådet.

Lofot-ordførerne skal bli flinkere til å skryte av naboene.

DEL

KommentarMye er sagt og skrevet om Lofotrådet og ordførerstrid. Men det var før. På 1990-tallet og inn på 2000-tallet steg temperaturen kraftig da spesielt samferdsel var tema. Moskenes mente Vestvågøy var ute etter fergeforbindelsen over Vestfjorden. Vågan klaget over manglende støtte til Lofast. Da var et utilslørt kroppsspråk, fnys og snøft en del av argumentasjonen.

Det var underholdende, ufruktbart og splittende, og ga Lofoten et slags verstingstempel blant regionene i Nordland. Regionrådet var tuftet på husfred, men minnet av og til om en hjemme-alene fest.

Nå er det knapt en stemme som heves i møtene. Årsaken er naturlig nok at regionrådet siden starten har vært et såkalt konsensusorgan, det vil si at alle vedtak skal være enstemmige. Dagens ordførere svinger roligere utenom alt de vet ikke vil få gehør når de møtes.

Men det handler også om at i løpet av de 32 årene siden rådet ble etablert, er regionen kommet nærmere.

Lofoten er enige om Veipakke Lofoten. Fergestrukturen ligger fast. Når det gjelder flyplass er kommunene enige om å la Avinor gjøre sine vurderinger av aktuelle områder. Flyplass er sannsynligvis saken som har mest sprengkraft i seg til å splitte Lofoten.

Vi skal heller ikke glemme at funksjonen til et så lite fora er ekstremt personavhengig. At det snakkes saklig og åpent over parti- og kommunegrensene er avgjørende for å kunne bruke styrken som ligger i et regionalt samarbeid. Det samme er respekt for at den enkelte ordfører har sitt mandat fra sin kommune.

For regionråd er en konstruksjon uten regional makt. Ordførerne er utsendinger fra egen kommune, og forpliktet av lokale vedtak. Her ligger også det meste av den politiske styrken et regionråd kan ha. Har en kommune med 1300 innbyggere et vedtak som berører de øvrige, vil et regionråd med over 24.000 innbyggere tilføre langt større politisk tyngde bak et felles vedtak. I en region der fiskeri og reiseliv er store næringer, og spesielt avhengig av nasjonale rammebetingelser, vil enigheten ha betydning.

I siste møte ble strategi for Lofotrådets videre arbeid diskutert. Blant innspillene fra ordførerne, og rådmennene og representantene fra opposisjonen i hver kommune, som også deltar i møtene, var «raushet», «respekt», «felles tilhørighet» og «lojalitet» verdier som ble trukket fram som viktige.

Vågan-ordfører Eivind Holst mente kommunene bør skryte mer av hverandre. Vågan når Vestvågøy vokser, og omvendt. Vågans varaordfører Frank Johnsen mener stemningen mellom dagens ordførere nesten har visket ut konflikter mellom Vestvågøy og Vågan.

– Vi skal være raus, men kommunene er også konkurrenter, blant annet om etableringer. Det skal vi fortsatt være, oppsummerte Johnsen.

Den er en god oppsummering av rollen. Om Lofoten ikke blir enig om hvor i regionen nye tilbud skal plasseres, kan de i hvert fall være enige om at de skal plasseres i Lofoten og jobbe sammen for det.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags