Lokalsykehus gjør oss trygge

Utbruddet av korona-smitte har vist det bunadsgeriljaen og andre sykehusaksjonister har visst lenge. Nedbygging av sykehusene har gått for langt. Sykehus skal ikke ha profitt som hovedfokus, men å sikre tilstrekkelig beredskap til at befolkningen er trygg når det oppstår uventede situasjoner.

Utbruddet av korona-smitte har vist det bunadsgeriljaen og andre sykehusaksjonister har visst lenge. Nedbygging av sykehusene har gått for langt. Sykehus skal ikke ha profitt som hovedfokus, men å sikre tilstrekkelig beredskap til at befolkningen er trygg når det oppstår uventede situasjoner. Foto:

Av
DEL

Leserbrev«Dere må være i husarrest for at dere skal være trygge.» Dette er omkvedet av myndighetenes skremsels-propaganda i disse korona-tider. Men problemet er neppe at jeg går på jobben, sender poden på skolen eller treffer en kompis på kafe. Problemet er like mye at sykehuset mangler kapasitet til å ta vare på oss om vi blir syke.

I mange år har myndighetene jobbet for å bygge ned beredskap- og sykehus-kapasiteten her til lands. I like mange år har befolkningen i utallige distrikts-samfunn gått i fakkeltog, stilt seg på barrikadene, stiftet bunadsgeriljaer og politiske møter for å påpeke det absurde i denne politikken. Så langt er vi ikke blitt hørt.

Sykehusene har ikke kapasitet til å ta imot så mange syke, sier myndighetene når krisen treffer oss. Dette er jo grunnen til at vi har gått i fakkeltog. Alle vi på grasroten har sett det absurde i å legge ned akuttberedskap og sykehus der folk bor.

Nå er det på tide at myndighetene innser det samme og slår retrett i sin feilslåtte lønnsomhetspolitikk i helse-sektoren.

Vi som representerer befolkningen trenger å nytte denne sjansen til å få frem poenget med at vi må ha mange lokalsykehus for å ha tilstrekkelig sykehuskapasitet og akuttberedskap i vårt langstrakte land.

Myndighetene har lenge messet om teknologi-optimisme, effektiv og billig behandling via telemedisin. Vi har like lenge sagt at ingen i Distrikts-Norge blør saktere enn folk i hovedstaden. Folk med hjerteinfarkt dør i ambulansen på vei til sykehuset om nærmeste sykehus er fire-fem timer unna eller veien dit er vinterstengt.

Nå i disse korona-tider kan vi i tillegg legge til: Behandling over internett redder ingen når det vi trenger er en respirator på et sykehus som er åpent og har full bemanning.

Vi trenger å fortelle til myndighetene det vi har kjent på lenge. Nedleggelse av lokalsykehus er det som gjør oss gjør oss utrygge. Vi har forstått lenge at vi blir sårbare. Vi er ikke problemet. Det er myndighetenes prioriteringer som er problemet.

Hvis vi hadde hatt riktig sykehus-beredskap, så kunne vi sendt ungene våre på skolen. Vi kunne gått på kafe eller spist en bedre middag på restaurant. Når myndighetene nå roper «dere er utrygge», uten å erkjenne problemet, så kaster de blår i øynene på alle oss som har gått i fakkeltog og som har stått på barrikadene for bedre lokalsykehus og høyere akuttberedskap.

Det at sykehusene nå mangler kapasitet til å behandle alle som kan bli syke er fasiten som viser at vi over tid har bygget ned en for stor del av den nødvendige behandlingskapasiteten. I jakten på et økonomisk dogme har vi gjort oss selv sårbare. Å sette folk i husarrest kan lette smerten midlertidig, men det løser på ingen måte det underliggende problemet.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags